
Kul i brystet. Året vi ble syke
Av Line Norman Hjorth og Vigdis Hjorth
Laster...
– Cathrine Krøger, Dagbladet, 17.01.2025«Mor og datter Hjorths kreftfortelling er på alle vis hjerteskjærende god.
... en bok som ikke bare er tematisk, men også litterært uhyre interessant.»
– Sven Egil Omdal, Stavanger Aftenblad, 04.02.2025«Mor og datter Hjorth er ikke de første som skriver seg gjennom et møte med kreften, men det komplekse i samtidig å være både pasient og pårørende, gir fortellingen deres en egen dimensjon. Og i tider som disse skader det selvsagt ikke at leserne får et velskrevet og dypt engasjerende innblikk i hvilket sosialt mesterverk de nordiske helsesystemene er.»
– Oda Faremo Lindholm, VG, 17.01.2025«Mor og datter Line Norman Hjorth og Vigdis Hjorth skriver med radikal åpenhet om kreftens konsekvenser.»
– Ingunn Økland, Aftenposten, 17.01.2025«Til å handle om kreft er «Kul i brystet» forbløffende morsom og slagferdig. ... «Kul i brystet» blir så mye mer enn en kreftbok fordi begge forfattere våger å pirke i emosjonelle sår.»
– Tor Hammerø, Nettavisen«Det har blitt ei annerledes, svært modig, åpen og veldig lærerik bok – for oss alle uansett hvor vi befinner oss i livet.»
«God litteratur kan gi bakgrunn for mer bevisste valg i det sårbare området mellom det offentlige og det private. I «Kul i brystet. Året vi ble syke. En rekonstruksjon» av Line Norman Hjorth og Vigdis Hjorth skriver de to om brystkreft og behandling på måter som danner grunnlag for nye typer fellesskap. Kjerstin Aukrust, som har gjennomgått lignende behandling, får det godt fram i sin omtale (Bokmagasinet, 18. januar). Som nærmeste pårørende til en pasient med uhelbredelig, aggressiv egglederkreft, vil jeg tilføye at boka er unik ved at den inneholder flerfoldige perspektiver på sykdommen. «Kul i brystet» er skrevet av en datter og en mor. Tilfeldigheter fører til at de på samme tid er kreftpasienter og pårørende. Line og Vigdis, stemmene i boka, er reflekterende og skriveføre under og etter behandlingen. En rekke kryssende referanser gjør «Kul i brystet» til en unik bok, som jeg fikk mye igjen for å lese.
Vi lever i en tid hvor premissene for offentlig debatt – og politiske prioriteringer – endres fra dag til dag, nær sagt fra time til time. Som ferske erfaringer fra USA viser, kan bevilgninger til medisinsk forskning og behandling endres på kort varsel. For at demokratiet skal fungere som debatterende offentlighet, trengs hele tiden nye perspektiver nedenfra, fra privatsfæren, på hvordan det oppleves å være deltaker og tilskuer, pasient og pårørende.»
– Tom Egil Hverven, Klassekampen