Om stein og jord
Av Peter Franziskus Strassegger
Anmeldelser
«Jeg har lest mange romaner om andre verdenskrig, men svært få er i nærheten så god som denne.»
«Dette er sterke saker og satte dype spor i meg som leser.»
«Jeg glemmer nok ikke denne romanen med det første.»
– Simen Ingemundsen, Randaberg 24
«Peter S. Strassegger får oss til å tenke – en gang til.»
«Peter F. Strassegger fra Bryne, men med røtter i Østerrike, har hatt behov for å gå opp løypa til sin morfar som valgte feil side under krigen. Det gjør han på et sterkt og personlig vis som vekker mange tanker.»
«... sterk og personlig, men samtidig allmenngyldig.»
– Tor Hammerø, Nettavisen
«Å ta leseren med på ferden mot jeg-fortellerens vaklende og tvilende, men gradvis økende erkjennelse, er et av bokas viktigste ærend. [...] Forfatteren ville grave ut Stein for å fri seg fra tyngden av skyld. Det tror jeg Strassegger har klart med denne sterke romanen.»
– Astrid Fosvold, Vårt Land
«... eit viktig stykke litteratur.»
– Marta Norheim, NRK
«Kva kan forståast, kvar går grensene for tilgjeving, kva ringverknadar når dei levande etterkommarane? [...] Klokeleg nok riv forfattaren her blikket vekk frå morfaren og festar – nærmast som ein konsekvens av eit moralsk imperativ han, ulikt morfaren, kjenner seg bunden til – blikket på ofra. Plassen han vier historiske dagsboksnotat og tekstar skrivne av overlevande etter kringsettinga av Leningrad er eit velkomen tilskot av rå, emosjonell tyngde til prosjektet.»
– Maria Horvei, Vinduet
«Peter Strasseggers roman om en morfars landssvik er en spesielt innsiktsfull litterær refleksjon over selve det å fortelle om krigen.»
«Det er lenge siden jeg har lest en så god gjengivelse av forholdet mellom skrift og sannhet [...]»
«I en prosa som er så ærlig om egen utilstrekkelighet blirOm stein og jordikke bare en god roman om krigen, men også en god roman om det å skrive om krigen.»
– Anna Serafima S. Kvam, BLA
«... les denne ambisiøse, referanserike romanen. Den fortjener det.»
– Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad
«[...] selv om formatet innbyr til ambivalens, er Strasseggers bok utvilsomt god.»
«Ubehaget smyger seg inn på leseren, fordi morfar verken faller inn under forestillingen om den rabiate nazisten eller den angrende synderen som griper til eufemismer og fortrengning.»
«Det som gjør inntrykket enda sterkere er hvordan Strassegger plasserer seg på utsiden, i et forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige, som det heter. Det ville jeg også gjort. Med en slik familiehistorie og med et så vanvittig bakteppe. »
– Bård Larsen, Minerva