
Pillebefinnende
Av Niels Christian Geelmuyden
Laster...
– Thore K. Aalberg, Naturterapeuten (Tidsskrift for naturmedisin), 15.05.2018(...) Boken kan leses som en kriminalroman. Hvem er så skyld i elendigheten? Uten tvil har den farmasøytiske industrien millionvis av dødsfall på samvittigheten. (...)
(...) Med sin grundighet, interesse for helsebringende livsstil, er det spennende om den uredde, kritisk tenkende og språklige feinschmecker, ville kaste seg over homøopatien. Da kunne han se på all evidensbasert forskning som blir underslått og sensurert bort i Norge. Videre hvordan Legemiddelverket ser ut til å lykkes med i realiteten å forby homøopatisk behandling. (...)
– Iver Mysterud, Helsemagasinet, 10.04.2018«... Etter Helsemagasinets vurdering er det innlysende at boka burde bli obligatorisk lesning for alle norske leger. Det kan trolig bidra til at mye feilbehandling kan unngås i framtiden.»
«...De som ønsker å påvirke dagens helsepolitikk, bør absolutt skaffe seg Pillebefinnende (...) for å få innblikk i hvordan farmasøytisk industri beviselig fungerer (innledningskapitlet).»
– Lars Slørdal (Professor, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet), Tidsskriftet Den Norske Legeforening, 08.01.2018(...) Geelmuyden har helt rett i at vi – verdens kanskje sunneste og friskeste befolkning noensinne – bruker legemidler hyppigere og mindre kritisk enn vi burde. Hans «føre var»-holdninger, som jeg har stor sans for, kan kanskje utløse engstelse eller bekymringer blant noen legemiddelbrukere. For oss med forskrivningsrett er Geelmuydens bok alvorlig og berettiget systemkritikk. Legemiddelfeltet domineres av kyniske kommersielle interesser, og medisinsk og regulatorisk faglighet er satt på sidelinjen. (...) Til øvrige potensielle målgrupper har jeg to råd. Til dere som ikke er lettskremte: Løp og kjøp. Til dere andre: Vær nøye i valg av fastlege.
– Cathrine Krøger, Dagbladet (kommentar), 15.12.2017Av samtlige bøker jeg har lest i år, er Niels Christian Geelmuydens «Pillebefinnende» den som har sjokkert meg mest. Boka tar for seg legemiddelindustrien. De fleste av oss vet den er snuskete. Det som kommer fram i boka er likevel så oppsiktsvekkende at det ikke er til å fatte: Utstrakt forskningsmanipulering, resultater som ikke offentliggjøres, bivirkninger som hemmeligholdes, korrupte diagnosesystemer. (...) Geelmuyden kommer ikke med løse påstander. Boka inneholder en imponerende mengde fakta, tallmateriale og kildehenvisninger. Anmeldelsene har nærmest vært panegyriske, også fra meg i siste utgave av Prosa. Ingen har tatt ham i faktafeil, og et fagblad som Norsk Farmaceutisk Tidsskrift er overveldende positive. (...)
– Kjersti Skar Staarvik, kommunikasjonsleder og redaktør, ROP - Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse, 27.11.2017(...) Både pasienter og deres behandlere vil kunne ha stor nytte av Geelmuydens nær 400 sider lange reise i medikamentenes verden. Selv om det til tider er ubehagelig lesning. (...) Geelmuyden foretar en grundig gjennomgang av virkemåten til mange av de mest brukte medisinene blant nordmenn.
– Lene Julsen, Vårt Land (kronikk), 12.10.2017(...) Boken Pillebefinnende er et massivt undersøkende journalistisk verk som alle med den minste interesse for kroppen og helsa bør lese. (...)
– Eskil Skjeldal, Vårt Land, 09.10.2017(...) Dette er en grundig informasjonsbok. Forfatteren fører leseren inn ulike medisiners historie, hvordan og hvorfor de mange medisinene oppstod og hvordan de har blitt forbedret. Vi får detaljerte faktaopplysninger om bivirkninger for menneskekroppen, men også for miljøet. (...)
– Liv Bjørnhaug Johansen, sykepleier og kulturhistoriker, Sykepleien, 19.09.2017(...) Geelmuyden har gjort en solid innsats for å samle og tilpasse dette stoffet for et bredt, norsk publikum. (...) Alt i alt er dette en bok som er vel verdt lesningen og som jeg inderlig håper vil ha gjenklang på legekontorer over hele landet. Den er absolutt pensumlitteratur for «vanskelige» pasienter og pilleskeptiske sykepleiere.
– Mette Hofsødegård, Aftenposten, 27.08.2017(...) Geelmuydens eleganse, underfundigheter og tilløp til humor er til god hjelp i lesningen, og likevel er det få bøker jeg har vurdert og anmeldt gjennom snart 20 år som jeg mener bør leses med større alvor. (...) Pillebefinnende fremkaller betimelige spørsmål på ulike nivå. (...)
(...) Legmannen Geelmuyden har på vegne av oss andre legfolk som kjenner en viss uro for omfanget av offentlig autorisert og delvis finansiert medikamentbruk, gjort en formidabel jobb med å trenge inn i og belyse dette dunkle landskapet. (...)
(...) Det skal også sies at i denne boken møter vi den lekne skribenten i et mer alvorlig og forsiktig toneleie. Han er opptatt av å balansere informasjonen, gi plass til forskningsresultater som taler mot hverandre og la leseren bedømme selv. (...)
(...) At han selv er nyretransplantert og storforbruker av medikamenter, flettes inn saklig og velplassert. (...)
"Pillebefinnende. Hva vet vi om medisinene vi tar?" er en velskrevet bok som majoriteten av farmasøyter bør lese. Den vil garantert underholde, skape refleksjon og medføre at man tenker seg om neste gang man ekspederer legemidler eller kvalitetssikrer legemiddelregimer. Niels Christian Geelmuyden belyser siden innen legemiddelbehandling som (forhåpentligvis) bidrar til at både legfolk og helsepersonell revurderer hvorvidt farmakologisk behandling er den rette (og eneste) terapi. (...)
(...) Etter å ha lest gjennom bokens 376 sider, sitter man igjen med en følelse av at mye av det som foregår i relasjon til legemiddelbehandling har et snev av lureri i seg - og hvor noen bevisst profiterer på andres ulykke! (...)
– Kjell H. Halvorsen, Norsk Farmaceutisk Tidsskrift (utgave 9/2017)