«Alt det lyse og alt det mørke» - 2017
«Brageprisvinnar Brynjulf Jung Tjønn (36) skriv engasjerande og drivande godt om omsorgssvikt i sin nye roman Alt det lyse og alt det mørke. [...] Romanen til Tjønn imponerer med det gjennomførte og solidariske barneperspektivet. [...] Mykje av kvaliteten i romanen ligg i det konkrete, enkle og reine språket som høver så godt til historia og situasjonane som ikkje er enkle å kommunisere. Iblant når underteikna kjenner at handlinga held på å bikke over i det tåredryppande, vert den melodramatiske tendensen motarbeidd av ein reinskoren forteljeteknikk som ikkje unødig penslar ut dei dramatiske høgdepunkta. Tjønn har komponert ei drivande og engasjerande historie.»
– Sindre Ekrheim, VG
«Alt det lyse og alt det mørke» - 2017
«Innsiktsfullt, engasjert, medrivende og nyansert om omsorgssvikt og dens følger. [...] Det er en forbilledlig balanse i bruken av virkemidler, i vekslingen mellom kort formulerte observasjoner, sanseinntrykk og refleksjoner, og de lengre, fortellende passasjene. Språket er enkelt og rent med en stillfaren poetisk rytme og musikalitet, og enkelte innslag av drømmeaktige sekvenser. Blikkpunkt og sympati ligger konsekvent hos barnet, enten det er Vibeke eller Hildegunns briller vi ser verden med. Brynjulf Jung Tjønn har med 'Alt det lyse og alt det mørke' skrevet en sterk roman, som uten store fakter viser barnets sorg, redsel og sinne, de voksnes svik og hvordan fedrenes synder kan forplante seg ned gjennom generasjonene.»
– Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad
«Alt det lyse og alt det mørke» - 2017
«Brynjulf Jung Tjønn har med denne boka skrive eit imponerande nært og kjenslevart portrett av eit menneske, [...] Brynjulf Jung Tjønn lukkast med dette store prosjektet ved å nytta dei små og seigliva orda i språket. Såleis får ein stundom ei kjensle av tidløyse når ein les, endå kvar einaste bolk er datert. [...] Det eksistensielle prosjektet har prioritet, og med dette grepet er forfattaren på lag med Jon Fosse, sjølv om han er annleis stilistisk. Boka er skriven i eit stort og stundom tyngande alvor, men der teksten er gripande, og det er han tidt, er han sjeldan sentimental, ikkje plagsamt mykje, i alle høve. Tjønn får til å skildra ekte kjensler som faktiske fenomen, utan å nytta svulstige frasar. Den lengten Vibeke kjenner, einsemda ho opplever og kjensla av å vera utilstrekkeleg, når lesaren direkte, hardt og medrivande. 'Alt det lyse og alt det mørke' er ein roman som fortener merksemd og slik vørdnad me elles berre møter det framande med.»
– Odd W. Surén, Dag og tid
«Alt det lyse og alt det mørke» - 2017
«En sterk språkbeherskelse bærer denne historien [...] sterkest er den ulidelige smerten i Vibekes savn etter at faren forsvinner. Det er formidlet med en styrke som svir seg inn i setningene.»
– Fredrik Wandrup, Dagbladet
«Alt det lyse og alt det mørke» - 2017
«Den vakre tittelen [...] holder det den lover – dette er en bok som sitter i. [...] Det er vond, men vakker lesing. Tjønn har skrevet en aldeles nydelig roman.»
– Stine Okkelmo Thorp, KK
«Alt det lyse og alt det mørke» - 2017
«Tett og intenst om far og datter [...] Vibeke fremstår som en naiv jeg-forteller, som skildrer sin grenseløse kjærlighet til faren på troverdig vis. Men mellom linjene aner leseren en annen historie: den handler om omsorgssvikt, men også gjensidig avhengighet mellom far og datter.»
– Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidende
«Alt det lyse og alt det mørke» - 2017
«[...] var og fin skildring av kor langt og kort ein kjem med naiv foreldrekjærleik alene.»
– Maria Horvei, Klassekampen
«Kjære søster» - 2015
"Det handlar mykje om syskenkjærleik, men også sjalusi - dei var glade i den same guten. Eli Anne synst ho har mykje å be Amalie tilgje, og forfattaren teiknar vakre, truverdige portrett av båe to. Dei er jenter i tenåra, og forfattaren greier med enkle grep å få dei til å hange psykologisk i hop. Det er godt gjort [...] Språkleg er Walgermo som i tidlegare bøker svært stødig, spesielt vil eg trekke fram at han har ei eiga evne til å seie mykje med få, velvalde ord."
– Bjarne Tveiten, Fædrelandsvennen
«Kjære søster» - 2015
"Walgermo har et rent og lett
språk, her er vakre bilder og sorgtunge
passasjer. [...] Det er mange rørende
passasjer her, når de må tømme
rommet hennes, gi bort klærne,
om hun fryser der på kirkegården,
at Eli uforvarende dekker en tallerken
for mye til middagen."
– Cathrine Krøger, Dagbladet
«Kjære søster» - 2015
"Romanen er interessant på flere vis. Eli Annes skrift på veggen til søsteren kan tenkes som et sorgarbeid, en slags dagbok hvor hun bearbeider smerten ved å miste søsteren. […] Kanskje kan man sammenligne prosessen med Roland Barthes’ mer analoge bearbeiding av tapet av egen mor. Han bestemmer seg for å dokumentere sorgprosessen på kartotekkort, små nedtegnelser av gangen, arrangert i dagboksform – og utgitt i klassikeren «Sorgens dagbok». […] Det som gjør boken spennende er at den reiser noen gode spørsmål om døden i den digitale tidsalder."
– Silje Stavrum Norevik, Bergens Tidende
«Kjære søster» - 2015
"Måten Amalie blir gjenspeilet
gjennom øynene til storesøsteren
i Facebook-kommentarer
er rørende og intens. Leseren
får også godt inntrykk av Eli
Anne som kontrast til lillesøsteren, [...] og
måten Walgermo referer til Patti
Smiths sangtekster gjør historen
sår, men også ekstra vakker. [...] Lik som i "Mitt
bankande hjarte" klarer Walgermo
å mane frem visuelle bilder
med få ord. Det er også positivt
å legge historien i tiden med
bruk av dagens kanskje mest
populære plattform for kommunikasjon.
Selv om de fleste kan
relatere seg til hvordan det er å
miste noen, er bruken av Facebook
en liten, men effektfull tvist
som gjør boken enda mer identifiserbar
for dagens ungdom. [...] Den handler
også om håp og at livet vil bli bedre
igjen. "Kjære søster" er en bok
som vil treffe mange og fortjener
sin plass i alle norske bokhyller."
– Kjersti Franziska Ruud-Salomonsen, Vårt Land
«Kjære søster» - 2015
"Walgermo dreg ikkje lesaren si merksemd mot ulukka, men heller mot sorga, og mot forholdet mellom dei to systrene, som er prega av både syskenkjærleik og sjalusi. [...] Walgermo har [...] makta å flytte Facebook ut av det trivielle og inn i det eksistensielle. Samstundes viser han det sosiale mediet både som røyndom og fantasi. [...] Dette trur eg dagens ungdom har godt av!"
– Eivind Myklebust, Barnebokkritikk.no
«Kjære søster» - 2015
"Her finnes en ekte sannhet uten noen form for forkledning. Kjære søster er et dypdykk i et nært og kjært forhold mellom to søsken - en ærlig kjærlighetserklæring formet som en avskjed."
– Jon Terje Grønli, Gjengangeren
«Kjære søster» - 2015
"Det er en var og på mange måter vakker fortelling som formidles gjennom disse Facebookmeldingene."
– Nils-Petter Enstad, Dagen
«Kjære søster» - 2015
"Om dette skriv Alf Kjetil Walgermo så enkelt, godt, nært og kjenslevart at det er ei fryd å lese. ... Språket er så lett og klart og korthogge at det nok har kravd mykje både tid og arbeid for forfattaren å forme. ... Det er ikkje mindre enn ein imponerande prestasjon Alf Kjetil Walgermo har gjort, nok ein gong... Forfattarens kresne prosa bør nytast i langdrag, og lesast i små porsjonar, og gjerne fleire ganger, for å få med seg alle nyansane. Dette er ein liten godbit, og godbitar sluker ein ikkje."
– Reidar Skarbø, Nytt i Uka
«Kjære søster» - 2015
"Det ligger en meget interessant idé bak Alf Kjetil Walgermos seneste ungdomsroman: Hva skjer når et menneske er borte, men Facebook-profilen fremdeles finnes? Hvordan arter sorgen seg i sosiale medier? […] Walgermo lykkes med å gi Eli Anne en stemme vi tror på […] Romanen vil være et godt utgangspunkt for samtale om sorg, savn, sjalusi, forsoning og tilgivelse."
– Anders Holstad Lilleng, Demokraten