«Turbotvillingene» av tvillingbrødrene Robert og Harald Stoltenberg er en vill og fornøyelig barnebokserie som sparker oppover.

Årets absolutt roligaste bilderbok

... underbart illustrerad av den färgstarka Marianne Gretteberg Engedal.

Rørvik og Skinkeape skaper absurd middelalder med stort overskudd

Løssluppen, godlynt, våkent nærværende og bitte litt rampete – der har du Bjørn F. Rørvik. Nå er han her med ei ny bok som mange barn vil elske.

..Jeg skulle tro at bildene i denne boka også vil inspirere til lesernes egen tegnelyst, fordi de er så fulle av energi og liv og så lite preget av korrekthet..

.. Vi blir gladelig med på den løsslupne leken..

Ypperlig høytlesningsbok, især hvis oppleseren har et snev av skuespillertalent.

en gøyal og tøysete middelalder vel verdt et besøk.

Ridderne tar gull er en minst like morsom oppfølger til To små riddere, denne gangen med Camilla Kuhns lekne og humoristiske tegninger som kler denne fortellingen godt.

... ei kjekk bok med mange interessante fakta og spennande historier.

"Boken er like interessant for voksne som for barn, og alle har nok noe nytt å lære."
"[...] den frodige tegneseriestilen gir også plass for små figurer og innlagte mysterier som leder deg ut på skattejakt."
"[...] lett og lekent om ulikt vitenskapsstoff."

Rørvik er svært god til å avveie det humoristiske med det tragiske ...
Passer for alle som liker Jackass, skjult kamera og slapstick.

En av de mest fartsfylte og morsomme bøkene i 2022, og første bok i en planlagt serie til glede for alle lesere.

«...på sitt beste er Hvorfor vokser det ikke hår på tunga? en leken utforskning av menneskekroppen.»

«Kaveh Rashidis første bok for barn er både tankevekkende, morsom og verdt å ha på hylla.»

«Rashidi er kjent som en god formidler fra flere andre kanaler, og det er et rykte han lever opp til også som barnebokforfatter.»

«Sjangerfornyelse: At Kaveh Rashidi koster på seg litt filosofi, kler boka godt.»

Spennende, fantasifull og morsom tegneseriefortelling.

... man kan bli ganske myk om hjertet av de to ridderne

Her møter vi ridder Bang og ridder Rosenbusk som ikke er spesielt motiverte for å redde en prinsesse som på sin side ikke har noe stort behov for å bli reddet fra en drage som ikke er noe særlig farlig.

Alice Lima de Faria har skapt to forsiktige, små riddere som, til tross for få detaljer, uttrykker stor skepsis til riddergjerningen via blikk og kroppsspråk.

Slik blir To små riddere en tøysete bok med en viktig beskjed om at riddere godt kan være opptatt av sminke og leopardstøvler, mens prinsesser kanskje ikke alltid trenger å være så rosa og prinsessete.

"Två små riddare" är en äventyrssaga med klassiska förtecken, men också en välkommen uppdatering av ett barnlitterärt persongalleri från förr och de snäva roller som riddare, prinsessor ock drakar tilldelatsgenom historien.

Resultatet är en rolig, litterär lovsång till det som gör oss unika. Men samtidigt en som också vilar på insikten om att vi alla trots allt är ganska lika.

I sin nye billedbok snur Bjørn F. Rørvik om på stereotypier og forventninger som foreldre muligens har, men som den yngre målgruppa ikke har.
Herlig illustrert av Alice Lice de Faria.

"Boka er eit litterært heksebrygg: Ein dash Hans og Grete, ein neve Harry Potter, ein god slump med historiske hendingar, smakt til med gamle segner og moderne miljøutfordringar. Den ferdigkokte essensen er handlingsmetta og spanande. Sjangervekslinga mellom teikneserie og illustrert forteljing gjer at historia held godt tak i lesaren sin."
"Hekseskogen er som skapt for seine kveldar i soveposen med lommelykt under teltduken."

«Alt i denne boken gjort med tanke på å fenge unge lesere. Det er korte kapitler, korte setninger og masse spenning og magi. Samtidig som boken er rikt illustrert. (...) Jeg håper mange finner veien til denne serien og at den er med på å åpne døren til lesegleder og alle de magiske universene. Dette er en verden jeg unner alle å være en del av.»

«Det er opplagt drager og magi som er tema i boken, men det dreier seg vel så mye om vennskap og forståelse for folk og dyr som er annerledes enn deg selv. (...) Å lære barn at forskjeller ikke er en ulempe, men en styrke er viktig livsvisdom som kan styrke den sosiale kompetansen.»

"Ny norsk bokserie for barn byr på spenning og humor i jakten på spøkelser og andre skumle skapninger. [...] Historien er effektivt fortalt, med en passe dose sjarm og humor.

Resultatet er en fartsfylt bok som kombinerer rene tekstsider med tegneseriens formspråk. Illustrasjonene til Andreas Iversen fungerer godt og tilfører en sterk visuell dimensjon til denne filmatiske boken."

"Kreativ måte å lære om tall på."

"En barnebok som skiller seg ut ..."

" ...et pluss (...) at boka ikke er så søt som mange barnebøker som regel er, men byr litt på morbid humor som er lett å forstå."

«123 for barske barn» er en upretensiøs og bredt inkluderende bruksbok. Her er fakta og fabulering i skjønn forening. Boken lever perfekt opp til undertittelen sin: «Tull med tall».

«En burlesk bildebok for barn»

«Østgaard skriver sprudlende og frekt. Hun leker med referanser både til eventyr og barnesanger, som snarere vil treffe de voksne enn barna.»

«… passer (…) supert til høytlesing. Og for en fristende måte å tilegne seg ny kunnskap på!»

«Diktene er oppfinnsomme og gjenkjennelige på en og samme tid.»

«Både tekst og bilder har referanser særlig voksne lesere kan glede seg over. Og detaljer barn og voksne kan snakke videre om, sammen.»

"Eksemplarisk samarbeid

Ord og bilder utfyller hverandre på beste vis i denne rause boken. Egil Nyhus (...) vet hvordan han skal treffe sitt publikum."

«Moro-vers for en ny tid (…) Overraskelsesmomentet i diktene og tegningene er en av styrkene i boken. Noe kommer til å gå galt, men det er uvisst for hvem. Ingen skal føle seg trygg i Østgaards tellebok, og Egil Nyhus får frem dette grepet godt når han tegner Rødhette som en premiegris på forsiden. Samtidig frontes en sulten ulv som den potensielle helten…»

«Lattervekkende gru (…) Lemlestede kropper og godteri går hånd i hånd i Østgaards dikt, uten at det verken blir grotesk eller ekkelt å lese. Både språket og tegningene har en balanse som heller skaper humor enn uhygge. Nyhus’ tegninger i boken er først og fremst søte, dernest vittige. Som avistegner har han vist at han har et større spekter av virkemidler å spille på, men her begrenser han seg på riktig måte overfor målgruppen. At figuren Lykke kan stå på hodet i en pøl av blod og godteri uten at det gjør vondt å se på, er godt gjort. Diktet og oppslaget fremstår som en hommage til André Bjerkes dikt om Lille Tone Godtegryn i Svein Nyhus’ strek fra år 2000 (…) Forbildene skinner gjennom i 123 for barske barn. Men hva gjør det når forbildene er gode og resultatet er godt! Anne Østgaard og Egil Nyhus utviser nok egenart til å gjøre sjangeren til sin egen.»

Les gjerne hele anmeldelsen her Barnebokkritikk.no

"Stilren crazykomikk på rim."

"Anne Østgaard og Egil Nyhus har laget en vilter og morsom tellebok for barn."

"Vi har hatt litt å bekymre oss for denne våren, men er det én ting folk ikke skal være urolige for, må det være at barna deres ikke skal lære seg å telle." (Coronavåren 2020)

«CHOCKHEADED PETER»-ASSOSIASJONER»

"godt egnet til å sette en ung hjerne i sving (...) en bok for bilturer og regnværsdager, for her er det litt å aktivisere seg med."

«Er spontant begeistret. (…) direkte og upretensiøs (…) interessant og samtidig spennende (…) en pageturner. (…) gir et svært interessant bilde av en art som jeg bare visste en ting om: at de blir så sinte at de kan sprekke av det. Hvilket viste seg å være feil.»

Oddvar Bull Tuhus, Film og TV

"Bo Gaustad er i første rekke illustratør. Her har hun full kontroll på både bilder og tekst. Resultatet er blitt et overraskende flott samspill mellom den rytmiske teksten og de dansende illustrasjonene. Boken er upretensiøs, men sjeldent godt gjennomført. Dette er en bok å bli glad i!"

"Dette er en bok som vil gå like godt hjem hos voksne som hos barn. Tekst på rim, som er usedvanlig godt egnet for høytlesning. Enkle, men levende og effektfulle illustrasjoner. En perle av en bok, både morsom og litt skummel."

"Jeg synes boka er lettlest. Den er fin og koselig, og det ender godt til slutt."

"Det er en skremmende faktabok som får en til å tenke. "
"Voksne kan også lese boken. Alle trenger å lære mer om plastforurensing og hva kan vi gjøre selv. Det er skremmende aktuelt. "

”Dette er en flott bok som ved hjelp av rundt 60 gode fargefotografier (omtrent 15 fotografer) og levende tekst presenterer verdens tyngste rype med sin barske tilværelse på golde Svalbard. Det er alltid gledelig når også en barnebok bygger på solid faglig grunnlag og ikke farer med unøyaktigheter og feil. Respekt for små og store lesere bør alltid høre med, og det er meget godt ivaretatt i denne boken (…) Boken er forbilledlig og kan absolutt anbefales!”

"Kirsti Blom viderefører sin serie med ypperlige bøker om dyr og natur for et ungt publikum"

"Den evner å formidle globale utfordringer og klimatiske sammenhenger på forståelig vis. Denne boken var midt i blinken for mammanetts 8-åring. Anbefales."

"En splatterhistorie med klar moral (...) Barn er like forskjellige av natur som vi voksne, og er boka godt håndverk, kan mye tåles."

"Kjelsen er både røff og elevert i fargebruk og billedkomposisjon. Intet er tilfeldig fra den proffe illustratøren, som blant annet har gitt Jon Ewos Otto Monster et figurativt liv."

"Ryddig plassering av tekst og tegninger er viktig for de ferskeste leserne. Morsomme poenger gir større leselyst, og i denne enkle boken er både tegneserieaktig humor og lett tekst med på å gi lesingen en god start."

"Den svenske forfatteren og tegneren Jakob Wegelius klarer å skape fascinerende univers, der tekst og tegning utfyller hverandre. [...] [Den] egner seg ypperlig for høytlesning, og som enhver god barnebok har den mye å by voksne lesere på også. [...] Alle prisene Wegelius har høstet for denne boka er altså på sin plass. « Morderens ape» er en fortelling både foreldre og barn vil leve seg dypt inn i, og lese om og om igjen."

"Boka har klåre eventyrtrekk, men i vår tid er det naturleg å legge til, «fantacy-innslag». (...) Illustrasjonane må nemnast spesielt. Illustratøren har teikna alle hovudpersonane i svart-kvitt, slik det var på 1920-talet. Gode portrett, som tar fatt i personlegdomen til den enkelte."

Spennende miks av reiseskildring og detektivhistorie med en apekatt i hovedrollen som kommer til å endre synet ditt på apekatter for alltid. Jakob Wegelius: «Morderens ape»
Sally Jones setter seg ned for å skrive sannheten om mordet på portugiseren Alphonse Morro på skrivemaskinen sin. Hennes bestevenn og arbeidskamerat, finnen Henry Koskela, er arrestert og dømt for mordet. Det blir opp til den herreløse apekatten, som hverken kan snakke eller blir tatt særlig på alvor, å bevise hans uskyld.
Opprullingen av mordet og den helt spesielle livshistorien til Alphonse Morro har mange avstikkere og bifortellinger. Romanen er suverent fortalt, men krever lesere med god utholdenhet og lesekondisjon. Til gjengjeld bugner den av interessante tema og personer. Her finnes bifortellinger som kunne fungert som egne bøker - eller tv-serier for den del.
For eksempel reisen Sally Jones foretar seg til maharajaen av Bhapur i Punjabi-området i India. Den er like fantastisk og gripende som den er underfundig. Jeg grubler fremdeles, og ønsker meg en egen bok om maharajaen. Og om fadosangerinnen Ana Molina. Eller om instrumentmakeren Luigi Fidardo.
Dette har nok sammenheng med de nydelige portrettene av hovedpersonene og illustrasjonene som innleder hvert kapittel. Det er forfatteren som står for dem. De er detaljrike, og fulle av melankoli og humor. Det føles som om leseren blir enda bedre kjent med personene i boken takket være tegningene. Sally Jones ensomhet og sårbarhet blir svært tydelig i dem.
Hovedpersonen er avhengig av velvilje og hjelp av personene hun møter. Ofte opplever hun svik og ondskap. Etter hvert går det rutine i at så snart en fiende er unngått eller ufarliggjort, dukker det opp en ny.
Boka har en klar moral: ingen går det så dårlig med som dem som er opptatt av gods og gull. Sally J. og vennene hennes fører enkle liv og er lykkelige når de får dyrke vennskap og skjøtte arbeidet sitt. Hovedpersonen er blottet for dårlige egenskaper og gjør alltid det moralsk riktige i enhver situasjon. Personutformingen av hovedpersonen er litt ensidig, men det hindrer ikke leseren i å ønske inderlig hele tiden at hun skal lykkes.
«Morderens ape» oppleves aldri som en fantasyfortelling. Sally Jones har menneskelige egenskaper som ikke er utenkelige for en apekatt. Dette gjør ungdomsromanen til en real empativekker. Sally Jones er et menneske i apekattham, men et bedre menneske enn de fleste av oss. Kanskje alle apekatter er det.
Utmerket oversatt av Bodil Engen.

"Det er illustrasjonene som hever prosjektet, med sin energi og dramaturgi. Store felter av dype og mørke nattfarger skaper sterk kontrast til de klare pastellfargene når dagen gryr. Gult, rosa og turkis bringer munterhet til en ellers ganske uniformert og glattslikket flokk fugler. De er også vist som helsvarte silhuetter, truende, men fremstår helst akkurat så overfladiske og jålete som teksten antyder. Flapps forblir et nattedyr, nesten overdrevent enkelt formet av hastige skraveringer, med hvite tenner og enkle sirkeløyne."

"På ømhjertet vis skriver og tegner de Faria frem sårbare figurer som tar litt uheldige valg. "
"Som i de tradisjonelle eventyrene er de Farias dyr menneskelige, med lyter og svakheter. De uttrykker følelser alle kjenner igjen, som selvrettferdighet, misunnelse, higen etter fellesskap, erfaringen av utenforskap når sosiale spilleregler ikke følges. "
"«Fuglefesten» (...) har det sympatiske blikket, de lekne illustrasjonene, og den stille humoren. Tematikken er viktig. Hvor langt er vi villige til å gå for å passe inn i et bestemt fellesskap?"

"Boka er rik på moralske og mellommenneskelig vanskelige scener: Mark hoverer over å være invitert overfor Flapps, en dødssynd i seg selv. Det ligger lag på lag i fortellingen, noe som gjør at den egner seg godt til å også snakke med barna om: Flapps stjeler Marks invitasjon – det kan man jo ikke, selv om situasjonen var urettferdig? Også språklig er boka rik og variert – karakterene brøler, hoier, stotrer, sukker, mumler og flirer. Men best er boka på mimikk og kroppsspråk, der er den rørende god – streken til Alice Lima de Faria fanger uhyre godt ulike typer og sinnsstemninger, på en sjarmerende måte. Sjalu, surmulende miner, verdensvante, trygge fjes og sårt utenforskap formidles effektivt og samtidig lite påtrengende. (...)
Alice Lima de Farias forrige bok, «Det var ikke jeg, sa Robin Hund» er også god, med slående illustrasjoner og en tydelig historie. Her har hun levert en bok som er sårere, mer sammensatt og enda finere visuelt."

"Her er fritt for pedagogisk snikksnakk om at alle er snille innerst inne. Men selv når vennskapet settes på prøve, er redningen å ha en bestevenn. Og siden dramatikken kommer så overraskende, blir «Fuglefesten» bare mer spennende for hver gang du leser den."

"Fuglefesten er en deilig storformat-bildebok. Oppslagene er fulle av detaljer, og her er fine, fantasifulle og fargerike opptog av fugler. Moralen er god og lett å kjenne seg igjen i: En god venn er mer verd enn den morsomste fest. Dessuten: Hvor morsomt er det egentlig, når stemningen er så dårlig som på denne fuglefesten?"

"Vår lokale forfatter får sammen med illustratør Ragnar Aalbu nok en gang vist frem sine humoristiske og underholdende evner på en tidsaktuell måte."

"et nytt, humrøfylt mysterium. Som vanlig proppfullt av kjendisharselas og tøysete kultur- og matreferanser, noen for små og noen mest for store lesere. Perfekt for høytlesning."

"Med et tema som både er tabubelagt - og kan misforstås - evner Reidar Kjelsen å frembringe smil hos både liten og stor.(...) resultatet er blitt svært bra, takket være de utrolige illustrasjonene, hvorav enkelte gjengis som frimerkemetaforer, mens andre er bruskorker, og atter andre tarotkort. Symbolikken er lett gjennomskuelig for den voksne betrakter, mens barna kan glede seg over morsomhetene i det tisset skvetter til alle kanter."

Håpløse og urimelige voksne er morsomt for store og små, og hele
formiddagen finner den grimme
faren opp skumle politifolk og
deres avstraffelsesmetoder for å
slippe leke med Kim. [...] «Politiland»
er artig lek med voksnes trusler,
barns redsler og begges fantasi"

"På jakt etter en skikkelig sommerbok for de yngste? «Biene i New York» er mitt beste tips for sesongen. Her bugner det av sommerfølelse, summende bier og gyllen honning. [...] Innbakt i fortellingen er mye interessant informasjon [...] uten at det blir belærende. Dette er en bok som gjør barn interessert i bier og blomster, i bokstavelig, ikke metaforisk betydning. [...] Det er mye liv i de fargerike og fargesterke bildene [...] Alt i alt en gjennomarbeidet feelgood-fortelling som egner seg godt til høytlesning i sommervarmen.

"Det var ikke jeg! sa Robinhund er en vakker liten bok om våre små venner som ofte er uheldige, som ikke mener noe vondt når de får gjort ting de ikke skal gjøre, som får gjort noe galt selv når de vil gjøre noe rett. Den er vakkert illustrert, godt skrevet, den vil engasjere og glede unge lesere, både de uheldige og vennene deres."

"De Farias bildebok er en sann svir å lese. Fortellingen er, både i bilder og ord, vel avstemt, vakker og morsom. Karaktergalleriet er kostelig. Boka handler om de dummeste og fineste tingene: Om sure motvindsdager, og om verdien av forbundsfeller som er der for deg, uansett."

"En fulltreffer av en bildebok […] en sann svir å lese. Fortellingen er, både i bilder og ord, vel avstemt, vakker og morsom. Karaktergalleriet er kostelig. […] Boka er uvanlig fint illustrert. Egenartede karaktertrekk, skjeve hus, veltede bøtter og varierende fargepalett på oppslagene: Alt har sin bestemte mening, alt er med og forteller. Bildene – tegning og papircollage, der elementene kan se ut som de er klippet ut og limt inn – utfyller perfekt den stramme teksten. Bildene kan si ting ordene tier om. […] «Det var ikke jeg! sa Robinhund» er formfullendt, bildeskjønn, vittig og varm."

"Det å innrømme skyld kan være vanskelig selv for voksne, og ikke mindre bittert for barn. Dette er en bildebok som ivaretar barneperspektivet på en god måte. […] Nydelige er også illustrasjonene. […] Illustrasjonene bærer en stor del av det narrative ansvaret, og kler på det sparsomme verbalspråket alle Robinhunds emosjoner som spenner fra frekk, furten og brautende til liten og lei seg. Alle de dyriske figurene har sin egen personlighet. […] Det hele er holdt i en disiplinert koloritt som gjør at man får lyst til å gripe etter sånne fargekartnavn som malingprodusenter opererer med: minty breeze? sjøsmaragd? varm lotus? midight oil? Hvis illustratørmarkedet skulle bli for skrint, kan Alice Lima de Faria garantert få jobb hos Jotun, for dette er den vakreste barnehagen jeg noen gang har sett."

"Her er det mange fine detaljer som fenger både barn og voksne – for eksempel han lille som alltid peker på Robinhund og sier: «Det var ham» og «Ham igjen». Men da er det godt å ha en storebror som er så stor at han har str. 78 i sko og som støtter en uansett. Kanskje også en liten tankevekker for oss voksne, denne boken."

"Herlig bildebok med uttrykksfulle illustrasjoner der alt oppleves
fra Robinhunds perspektiv. Det er lett å bli revet med i
leken og ganske bittert å måtte be om unnskyldning når man
alltid blir syndebukk. Da er det godt å ha en stor og trygg storebror
å betro seg til."

"Erlend Loes barnebøker har kultstatus blant mange voksne. Hans nye bildebok, laget i samarbeid med illustratør Alice Lima de Faria, er også en godbit for foreldregenerasjonen. Nettopp fordi den er så barnslig. […] Fortellingen minner om en røverhistorie fortalt av en fireåring med livlig fantasi. […] Illustrasjonene til Alice Lima de Faria er også sprelske, og skifter mellom vill fargebruk og svart-hvitt – det siste når dramatikken er på topp. […] Her er mange gjenkjennelige referanser, både for små og store lesere. Og jo høyere gjenkjennelsesfaktor, dess mer absurde og morsomme blir alle de ville påfunnene."

"Diger i formatet, klar i bildeuttrykket og med en tekst full av sveisne formuleringer tar den oss med storm. Jeg garanterer: Du skal være bra selvopptatt hvis du ikke finner adskillig å more deg over i denne boka. Uansett alder."

"Erlend Loe holder seg til en klar, barnlig – den pleier jo å kalles naivistisk – logikk gjennom hele historien. Han stoler på at leseren aksepterer at kvart over fem-bussen utenfor Markos hus går til Afrika, at politignuer snakker og at gribber bokser. Og det gjør vi jo. Særlig hjulpet av Alice Bjerknes Lima de Farias sprelske illustrasjoner. Menneskene hun tegner er sjarmerende, dyrene helt fantastiske. […] «Rumpemelk fra Afrika» er dermed eksempel på at en enkel, og egentlig barnslig platt, idé kan fungere veldig godt mellom to permer. Leserne er nemlig ikke så voksne, de heller."

"Den gode historien. Litt alvor. Noe å bli klokere av. Masse humor. Og helst litt bæsj. Men uten at det er overfladisk og lettvint. Det er boka vi leter etter. Men finnes den? Jada. […] Erlend Loe smeller til med en fantastisk bok […] vi er mange som skal være glade for dette innfallet som endte opp i ei raus, og flott bok til glede for både små og store. Så gjennomarbeidet i stilen, så overraskende og lattervekkende. […] Gjør deg klar for en busstur til det dypeste Afrika. Klar for overraskelsene som venter deg der, vil du aldri bli, så det kan du bare gi opp. Nydelige illustrasjoner i kule farger lever og overrasker. Handlingen er tradisjonelt oppbygd, men med utradisjonelle utganger og varianter."

"Herlig, burlesk fortelling som vil få både små og store til å le høyt og lenge.(...) Loe skriver lett, det er fin flyt i fortellingen, og boka har en frisk humor som helt sikkert vil treffe store som små. På tross av at rumpehumor er vel kjent og noe som automatisk får små barn til å slå opp latterdøra, så greier Loe å gjøre dette stoffet til sitt eget og skaper en original fortelling - han tar rumpehumoren til et nytt og hittil ukjent nivå. Fortellingen er også flott illustrert av Alice Bjerknes Lima De Faria, tegningene er levende, hun veksler mellom farger og sort/hvitt, og hun lykkes til fulle med å få fram dramatikken og humoren i Loes tekst. Den skal være god som lager en morsommere barnebok i år!

"Erlend Lo(e), og det gjorde jammen jeg også da jeg leste barneboka om lille Marko som tar 17.15-bussen til Afrika for å hente rumpemelk. Bruk ungene som unnskyldning og stikk til nærmeste bokhandler."

"Absurd og hysterisk historie fortalt på småbarnsvis, med overdrivelser og vilter språkbruk. Bildeboka om Marko som tar bussen til Afrika for å lete etter rumpemelk, vil kalle på latteren både hos fireåringen og foreldrene."

Anmeldelser for Eivinn Arne Jensen Larsen