Laster...
«Upraktisk kjærlighet» - 2024
«Gode, lekne noveller om kvinnelig begjær, lengsel og løsrivelse.»
– Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad
«Upraktisk kjærlighet» - 2024
«Det er noe ved scenene Robertsen maner fram som er så vakre, så filmatiske»
«Scenene Robertsen skriver er så velvalgte, så kunstferdige, at de blir sittende igjen på netthinnen lenge.»
«Det er interessant, godt tenkt og godt utført.»
– Maia Nordsteien Nielsen, Klassekampen
«Upraktisk kjærlighet» - 2024
«... den har vilje til lekenhet, sjarmerende koketteri, bejaende sanselighet.»
«... den har atmosfære, en kvalitet man ofte savner i norsk samtidslitteratur.»
– Elise Winterthun, BLA (Bokvennen Litterær Avis)
«Upraktisk kjærlighet» - 2024
«Hedda Robertsen når en sanselig formtopp med sin første novellesamling.»
«... noveller som etterlater et inntrykk. De eser, som deig, etter lesing.»
«Jeg ble i hvert fall sulten på flere noveller fra Robertsen»
– Mari Grydeland, Aftenposten
«Upraktisk kjærlighet» - 2024
«Hvis man skal forsøke å sette ord på hvorfor novellene er så vellykede i å beskrive begjæret, er det kanskje fordi begjæret fremstilles som diffust, komplisert og stadig i endring.»
– Hanne Rømsing Sæverås, FETT
«Rom 66» - 2022
«... denne gang treffer Robertsen der hun skal.»
«Det er en interessant og til tider intelligent bok om å finne seg selv seksuelt, men også som menneske.»
– Nancy Øvrehus, Stavanger Aftenblad
«Rom 66» - 2022
«Å lese sexscenene til Robertsen er hot, det må jeg medgi. Hun er dreven.»
«Å skrive om sex uten at det blir kleint må kunne regnes som en prestasjon, og Rom 66 ligger nærmere Lars von Triers Nymphomaniac enn Fifty Shades of Gray. Romanens tilfang av referanser og kulturell klangbunn har et høyere intellektuelt ambisjonsnivå, noe som er et frisk pust i norsk prosa.»
– Thula Kopreitan, Morgenbladet
«Rom 66» - 2022
«Gjennom karakterenes liv later Robertsen til å ville vise at sex alltid er eksistensielt. Ved å la det seksuelle være navet i kvinnenes liv og tanker, snur Robertsen om på årsaksforholdet: Sex er aldri sekundært i et kvinneliv, men later derimot til å være den primære drivkraften som får relasjoner til å forrykkes, forandres og forsvinne.»
«Det er deilig at Robertsen lar sine karakterer være hemningsløse, og aldri tvinger dem til å være moralske eller politisk korrekte. Når karakterene vil bankes, fylles – begjæres og nytes, er de mer urolige for hvordan driften vil påvirke dem selv, enn hvordan handlingene leses av medborgere og samfunn. De er alle beredt til å ofre det konvensjonelle for å oppleve det spesielle.»
– Tora Sanden Døskeland, Bokmagasinet, Klassekampen
«Cut Piece» - 2019
«Forma Robertsen vel for Cut Piece, er både flettande, forpliktande og ambisiøs»
«Eg-et, Lydia og Consuela uttrykker seg alle i enkle, stundom naive vendingar. Det er noko barnleg over språkføringa deira, kanskje fordi språket dei framfører stort sett tener til å nemne det dei har lyst på. Utbokstaveringa av ønska til individet kan opplevast som nærsynt, men ho er også åstad for fornøyelege språklege bilete, som når Lydia «´ligger i senga som et råttent eple, venter på en meitemark´. Der kor begjær og lengsle, eigesjuke og det vagt abjekte vert til sider av same sak, er Robertsen på sitt mest språkleg sjøvsikre.»– Nora Joung, Vinduet
«Cut Piece» - 2019
«Fordi så påfallende mange bruker romanformen på en så konvensjonell måte, er det all grunn til å bifalle forsøk på å hale og dra i den og tenke nytt om og med sjangeren. Robertsens prosa flyter dessuten ledig og sikkert, og de mange henvisningene til andres kunst bidrar ytterligere til å gjøre Cut Piece til en tankestimulerende tekst.»
«mye mer fruktbart ved seg enn mang en gjennomsnittlig norsk samtidsroman.»
– Kåre Bulie, Bokmagasinet, Klassekampen
