Laster...
– Marianne Andresen, Bærum bibliotek, 26.04.2019«Daisy Jones & The Six» - 2021
"Dette er rett og slett en juksebiografi, skrevet i intervjuform og svært troverdig. Som leser glemmer man fort at dette ikke er sant, fordi det føles sant og historien har likhetstrekk med historien til for eksempel Fleetwood Mac. Eller tenk om Janis Joplin hadde blitt med i «The Rolling Stones»!
Daisy er rikmannsdatteren, som er usedvanlig vakker og totalt oversett av sine berømte foreldre. Bare 14 år gammel begynner hun å vanke i barene på Sunset Strip i LA og endelig føler hun at hun blir sett. Hun får mye oppmerksomhet og blir fort voksen, men hun er mye mer enn et vakkert fjes. Hun kan synge som en gudinne, men først og fremst utvikler hun seg til en knallgod låtskriver.
I am not a muse.
I am the somebody.
End of fucking story.
(Daisy Jones)
I en annen del av USA vokser brødrene Billy og Graham Dunne opp. Det eneste de har igjen etter faren som stakk av er gitaren hans. En gammel Silvertone og fra da av gjør de ikke annet enn å spille. Etter hvert knytter de til seg fire andre musikere og danner gruppen The Six. På en fest i LA møter de Daisy, og resten er- vel en skikkelig god historie.
Dette er kanskje ikke et litterært mesterverk, men utrolig leseverdig og nå blir det tv-serie også! Jeg gleder meg. Ligget på toppen av bestselgerlistene i USA har den også gjort. Boken er ikke oversatt til norsk enda, men kan bestilles på engelsk her:
«Daisy Jones & The Six» - 2021
Aldri hørt om Daisy Jones & The Six, sier du? Hva med albumet Aurora? På slutten av 70-tallet var sanger som «Turn It Off», «This Could Get Ugly» og «Impossible Woman» overalt. Bare synd ingen har hørt disse sangene i virkeligheten. I amerikanske Taylor Jenkins’ Reids siste roman Daisy Jones & The Six forteller hun historien om det fiktive californiabandet gjennom øyevitneskildringer fra bandmedlemmene selv, familie, venner og samarbeidspartnere. Med en ikke ubetydelig eleganse gir hun liv og følelser til syv musikere som prøver å overleve og holde sammen under de elleville forholdene som rådet i musikkbransjen i dets aller mest eksessive tiår.
Det er umulig ikke å tenke på Fleetwood Mac og innspillingen av Rumours når du leser Daisy Jones & The Six. Det klassiske 1977-albumet var da også utgangspunktet for Jenkins Reid da hun startet arbeidet med romanen, og i særdeleshet forholdet mellom Stevie Nicks og Lindsey Buckingham. Romanens sentrale figurer, Daisy Jones og Billy Dunne, har åpenbare likhetstrekk med de to, men de er også tydelig fiktive personer, med sine egne oppdiktede historier.
Innspillingen av Daisy Jones & The Six’ eneste album er en fest å lese om. All handling presenteres som innledningsvis nevnt i intervjuform, og etterretteligheten til aktørene settes på prøve når de gjenforteller episoder og anekdoter på forskjellig vis. Sannheten finnes kanskje et sted midt imellom. På denne måten benytter romanen en velkjent fortellerform, blant annet fra musikkjournalistikken, men der det ofte dreier seg om et kortere tids- og/eller handlingsforløp, dekker Daisy Jones & The Six en tidsramme som strekker seg fra 1965 til bandets siste konsert, 12. juli 1979. Ingen har noen sinne fått vite sannheten om hvorfor bandet gikk i oppløsning på denne datoen. Før nå.Dette er en roman som bør appelere til alle som satte pris på den tidligere Rolling Stone-journalisten Cameron Crowes film Almost Famous om det fiktive bandet Stillwater, og selvsagt alle som har lest en rockbiografi eller to, for eksempel Stephen Davis’ uautoriserte Led Zeppelin-biografi Hammer Of The Gods eller Mötley Crüe-medlemmenes egen (fortalt til Neil Strauss) The Dirt som nå er blitt til en middels vellykket Netflix-film. Den bør også appelere til den som lar seg fascinere av mytene rundt band og artister som nettopp Fleetwood Mac og Eagles, men også Jackson Browne, Joni Mitchell, Linda Ronstadt, Carly Simon, Warren Zevon og alle de andre som bidro til å gjøre California til et musikkens ground zero på 60- og 70-tallet.
– Elise Cathrin, Elisecathrin.com, 18.03.2019«Daisy Jones & The Six» - 2021
" Boka er fantastisk! Godt komponert, original og underhaldning frå ende til annan. Eg slukte kvar einaste linje, og sjølv om eg elsker å lese, er det sjeldan eg koser meg så heilhjarta med ei bok. (...) ein lesefest av dei absolutt sjeldne. Løp og kjøp!"
"... ein lesefest av dei absolutt sjeldne. Løp og kjøp!"
«Størst av alt - Om kjærlighetens natur» - 2021
... en gullgruve av velopplagte og velskrevne ord om hva som kan relateres til kjærlighet. Boken er en suveren oppvisning av Lone Franks fabelaktige forskningsformidling, spennende som en roman og med et språklig overskudd, som er sjeldent i den slags litteratur. Hun kaller boken en oppdagelsesreise, og reisen følger tre spor, som filtreres sammen gjennom 300 velskrevne sider. Sammenflettingen av hennes trang til å søke viten, hennes «selviakttagende kalde isøyne» og denne oppnådde innsikt har skapt en fullstendig fremragende bok.
– Pia Søltoft, Berlingske (Danmark)
– Ellen Sofie Lauritzen, Dagens Næringsliv, 12.03.2021«Størst av alt - Om kjærlighetens natur» - 2021
«Denne boken om kjærlighetens vesen er forskningsformidling av beste merke.»
«(...) fullstendig oppslukende og dypt fascinerende.»
«Lone Franks kloke betraktninger er også nyttig lesning for alle som har elsket, mistet, eller føler seg litt fortapt.»
«Virkelig interessant blir det når hun forklarer hvordan tilknytningsmønstre fra barndommen preger voksne kjærlighetsrelasjoner, og hvordan «kjærlighetens kjemikalier» – oksytocin, dopamin, vasopressin og beta-endorfin – påvirker hjernen vår, og dermed kjærlighetsforholdene våre.»
«Mange forvirrede sjeler der ute kan også ha godt av å lese hennes sobre tanker om hvordan kulturen vår former ideen om hva kjærlighet skal være, fra rastløs sveiping etter noen bedre på datingappene, til forestillingen om «den eneste ene».»
«Hun finner ikke håndfaste svar eller bevis på kjærlighetens vesen, til det er den for flyktig; hjemløs, om du vil. Men ved å studere kjærligheten gjennom Lone Franks blikk, kan vi kanskje bli litt flinkere til å ta vare på den, gi den et hjem.»
«Dette er blitt en personlig bok. Lone Frank forteller om den sterke tilknytningen hun alltid har hatt til faren sin, men også om hans alkoholisme og følgene det fikk da han plutselig forlot kone og barn.»
«Størst av alt - Om kjærlighetens natur» - 2021
Lone Franks vidunderlige Størst av alt er en personlig beretning om savn, seksualitet og signalstoffer i sinnet – og hva vi ellers mener med vår tids mest omtalte følelse. Lone Frank … kan skrive så synapsene synger.
– Søren Schauser, Weekendavisen (Danmark)
«Størst av alt - om kjærlighetens natur» - 2021
«Denne boken om kjærlighetens vesen er forskningsformidling av beste merke.»
«(...) fullstendig oppslukende og dypt fascinerende.»
«Lone Franks kloke betraktninger er også nyttig lesning for alle som har elsket, mistet, eller føler seg litt fortapt.»
«Virkelig interessant blir det når hun forklarer hvordan tilknytningsmønstre fra barndommen preger voksne kjærlighetsrelasjoner, og hvordan «kjærlighetens kjemikalier» – oksytocin, dopamin, vasopressin og beta-endorfin – påvirker hjernen vår, og dermed kjærlighetsforholdene våre.»
«Mange forvirrede sjeler der ute kan også ha godt av å lese hennes sobre tanker om hvordan kulturen vår former ideen om hva kjærlighet skal være, fra rastløs sveiping etter noen bedre på datingappene, til forestillingen om «den eneste ene».»
«Hun finner ikke håndfaste svar eller bevis på kjærlighetens vesen, til det er den for flyktig; hjemløs, om du vil. Men ved å studere kjærligheten gjennom Lone Franks blikk, kan vi kanskje bli litt flinkere til å ta vare på den, gi den et hjem.»
«Dette er blitt en personlig bok. Lone Frank forteller om den sterke tilknytningen hun alltid har hatt til faren sin, men også om hans alkoholisme og følgene det fikk da han plutselig forlot kone og barn.»
– Ellen Sofie Lauritzen, Dagens Næringsliv
«Minneteppet» - 2019
«Minneteppet tok meg med til et vakkert sted og inn i en vennegjeng som jeg ikke ville forlate. Umulig å legge fra seg. Anns verden er unik irsk i sin varme og sjarm.»
– Kate Kerrigan, forfatter
«Minneteppet» - 2019
«Minneteppet forteller en vakker historie om håp, om å våge å leve, og om troen på at livet vil falle på plass til slutt. (...) Jeg tror alle som har følt sorg over å miste noen rundt seg, eller i det minste opplevd frykten for å miste noen som står en nær, kan relatere seg til denne historien.»
– heartartpaintingandlyrics.blogspot.com
«Minneteppet» - 2019
«En troverdig historie om kjærlighet, tap, forståelse og tilgivelse.»
– Grace Keane, frilansjournalist for RTE
«Minneteppet» - 2019
«(...) en fortelling om kvinners styrke og fleksibilitet. Om hvordan kvinner kan lære å stole på, dele med og støtte hverandre gjennom perioder som synes uoverkommelige.»
– hard.fictionophile.wordpress.com
«Minneteppet» - 2019
«Minneteppet tok meg med til et vakkert sted og inn i en vennegjeng som jeg ikke ville forlate. Umulig å legge fra seg. Anns verden er unik irsk i sin varme og sjarm.»
– Kate Kerrigan
«Minneteppet» - 2019
«(...) full av ømhet og medfølelse.»
– Swirlandthread.com
– Caroline Rutter, Magasinet Liv, 22.08.2017«Kjærlighet for voksne» - 2018
«... muligens årets beste spenningsroman!»
«Kjærlighet for voksne» - 2018
«Anna Ekberg er en utrolig sterk forfatter, og bokens vakre kjærlighetshistorie kombinert med en spennende kriminalhistorie er helt klart en av årets beste leseopplevelser.»
– Maria Bruun Fanø, Onsdagsavisen
«Kjærlighet for voksne» - 2018
«Forfatterparet Anders Rønnow Klarlund og Jacob Weinreich tilhører eliten av danske krimforfattere. Deres varemerke er intelligente og kreative plot ...»
– Dagbladenes Bureau
«Kjærlighet for voksne» - 2018
«Skarpsindig og fantasifull intrige … tar nærmest pusten fra leseren.»
– Fyens Stiftstidend
«Dommerfruen» - 2018
«Gripende (…) O’Loughlin er briljant når det gjelder å avsløre deler av personligheten og legge ut spor i dialogene mellom personene.»
– Publishers Weekly
«Dommerfruen» - 2018
«En rik fortelling om lidenskap, intriger, hykleri og en skremmende hemmelighet.»
– Sunday Independent
«Dommerfruen» - 2018
«En oppløftende leseopplevelse, en bok du bare har lyst til å lese i et eneste stort jafs.»
– The Sunday Times
«Den hemmelige kvinnen» - 2017
«Krimmen er - som parets øvrige - i den absolutte superliga. Den er velskrevet, overraskende og verken redd for klisjeer eller for å unngå dem. Og så er den tindrende uhyggelig.»
– Femina
«Kafeen på Roscarbury Hall» - 2017
«… en romantisk skrivestil som trekker oss inn i en verden som er rustikk, elskverdig og pittoresk, men hvor skandalene ligger på lur.»
– Irish Independent
«Kafeen på Roscarbury Hall» - 2017
«Hemmeligheter dukker opp, her er et stort vendepunkt, og denne freidige tårepersen ender med en velbegrunnet og velkalkulert emosjonell finale.»
– The Irish Times
«Kafeen på Roscarbury Hall» - 2017
«En rørende fortelling om tap, kjærlighet og forsoning.»
– Bella Magazine
Det Taylor Jenkins Reid først og fremst gjør er likevel ikke å skrive om selve musikkscenen, men om kvinnenes plass i den. Med alt hennes romanfigurer Daisy Jones og Karen Sirko står overfor viser hun hvor mannsdominert og sexistisk bransjen var, noe ganske mange kvinnelige artister nok fremdeles vil hevde den er. En av de mest talende replikkene i romanen – som både sier noe om hvor drøyt alt var og samtidig distanserer aktørene fra deres tidligere liv – kommer fra The Six-trommeslager Warren Rhodes i det siste kapittelet «Then & Now»: Now I live in Tarzana, California, in a huge house surrounded by strip malls, my kids are in college, and no one asks me to sign their tits anymore.
Noe som for øvrig er imponerende er at Taylor Jenkins Reid har skrevet tekster til samtlige av de ti låtene på Aurora og samlet dem bakerst i boken. De er forbausende gode til å være skrevet av en som ikke har skrevet en sang i sitt liv, og ikke minst virker de troverdige i forhold til gnisningene mellom Daisy og Billy. Beskrivelsene av sangene gir meg også lyst til å høre dem. Aurora virker rett og slett som det kuleste albumet du aldri har hørt!
Daisy Jones & The Six er i ferd med å bli en 13 episoders TV-serie produsert av Amazon med Reese Witherspoon i hovedrollen, og da må nødvendigvis noen skrive musikk til tekstene. Om ikke annet vil det bli interessant, og med et så godt utgangspunkt som denne romanen er, kan det slumpe til å bli en god TV-serie også. Mens jeg venter på at den skal bli ferdig, hører jeg Rumours noen ganger til. Det finnes adskillig verre måter å korte ned ventetiden på.
«Opplysende og underholdende blanding av selvbiografi, populærvitenskap og kritisk journalistikk.
[...] moderne hjerneforskning har gjort det mulig å se på kjærlighet i et nytt lys. Det gjør den danske forskningsjournalisten og forfatteren Lone Frank i sin siste bok, «Størst av alt. Om kjærlighetens natur».
Kjærlighet er også noe som kan måles som hjerneaktivitet, og som kjemiske stoffer. For eksempel forekomsten av det som blir kalt hjernens indre heroin, stoffet beta-endorfin. Beta-endorfin er i slekt med morfin og er ifølge boken sentralt for å opprettholde langvarige bånd med andre mennesker.
Men dette er ingen bok som reduserer store følelser til kjemi. Man kan heller si at boken bekrefter hvorfor popmusikken er så opptatt av kjærlighet. Det kommer nemlig godt frem at kjærlighet er en ytterst sammensatt sak, som har langt større betydning for oss mennesker enn det å finne oss partnere og skaffe oss avkom.
[...]
Boken er generelt god til å stille spørsmål ved vedtatte forskningssannheter, som om det virkelig er sant at vi er mer ensomme enn før. Frank bedriver kritisk journalistikk på en måte som opplyser leseren og gjør oss klokere.
Forfatteren er også befriende åpen om sine egne opp- og nedturer på kjærlighetsfronten. Enkelte av bokens partier er formet som dialog mellom henne selv og psykologen hennes, uten at boken fremstår som overdrevet terapeutisk av den grunn.
Franks mann døde av kreft, og det hun skriver om kjærlighet og sorg opplever jeg som innsiktsfullt og sant: «Sorgen er kjærlighetens uunngåelige vrangside, og vi møter den på dypt personlig vis, men den er noe vi både må og kan klare.»
Lone Franks bok får frem at kjærlighet er kompliserte saker, og den bidrar med å forstå litt mer av kjærlighetens natur.»
– Gro Jørstad Nilsen, Bergens Tidende
«Kafeen på Roscarbury Hall» - 2017
«Velskrevet, rørende og modig.»
– The Sunday Times
«Kafeen på Roscarbury Hall» - 2017
«En varm og engasjerende historie i en unik og original ramme.»
– Kate Kerrigan, forfatter
«Kafeen på Roscarbury Hall» - 2017
«En fantastisk fortelling om to kvinner med mot til å konfrontere urett som ble begått i fortiden og kaste lys over en mørk del av Irlands nyere historie.»
– Kathleen MacMahon, forfatter
«Kafeen på Roscarbury Hall» - 2017
«En svært engasjerende debutroman du ønsker å dykke ned i.»
– Sunday Independent, Ireland
«Ikke fordi den har et svar, men fordi den har en sang» - 2013
"Av dei eg har lese, skil denne seg ut som ei av dei beste. Språket flyt fritt og ledig. Det passar den avdempa roen, det stillferdige og ettertenksame som er det overordna inntrykket både handlinga og refleksjonane til personane gjer."
– Bjarne Tveiten, Fædrelandsvennen
«Ikke fordi den har et svar, men fordi den har en sang» - 2013
"Det er klokt, og definitivt sjarmerende. Bringsværd skriver god, ukunstlet prosa, uten språkstøy. Han holder effektivt på leserens interesse gjennom sceneskifter og innskutte passasjer som i starten skaper undring og forvirring, men etter hvert gir større og større mening. Her er rikelig rom for aha-opplevelser, og for å forestille seg et univers som så absolutt ligner på vårt eget selv om det også er veldig forskjellig."
– Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen
«Ikke fordi den har et svar, men fordi den har en sang» - 2013
"Dette er en fabel formidlet i en uforlignelig prosa, i høyeste grad preget av forfatterens særpregede blanding av ellevill fantasi og skaperkraft, fylt av allusjoner til vår egen virkelighet og ikke minst til religioner og tros-forestillinger."
– Svein Johs Ottesen, Aftenposten
«Ikke fordi den har et svar, men fordi den har en sang» - 2013
"Det er ikke første gang noen åpner en Bringsværdbok og tenker: Vent da – hæ? Vent da – hæ? Jeg håper heller ikke det blir den siste. For det er befriende å havne i univers hvor man skyr rakshaer, rir på karesler, drikker kota og spiser krys, jakter på rimb og fisker sikøre og flykrell."
– Ingvild Bræin, Klassekampen
«Ikke fordi den har et svar, men fordi den har en sang» - 2013
"Til ettertanke også i vår verden, som stadig preges av «dem og oss."
– KK
«Fordeler og ulemper ved å være til» - 2008
"Lystig og grusom"
– Tonje Vold, Dagbladet
«Fordeler og ulemper ved å være til» - 2008
"Vigdis Hjorth skriver godt. Hun tenker godt. Dessuten er hun morsom. (...) Få mestrer så presist og vakkert å uttrykke intensiteten i fysiske og emosjonelle erfaringer. "
– Maya Troberg Djuve, Dagbladet
«Fordeler og ulemper ved å være til» - 2005
"Full av liv og godt littterært formidlet"
– Torunn Borge, Klassekampen
«Fordeler og ulemper ved å være til» - 2005
"(...)og store deler av romanen hører med blant det beste som skrives i norsk litteratur i dag."
– Kjell Olaf Jensen, Aftenposten
«Fordeler og ulemper ved å være til» - 2005
"Lystig og grusom."
– Tonje Vold, Dagsavisen
«Fordeler og ulemper ved å være til» - 2005
"Det er moro å lese ein roman som både er velskriven, underhaldande og klok på same tid. "
– Marta Norheim, P2
– Maya Troberg Djuve, Dagbladet«Fordeler og ulemper ved å være til» - 2005
"Vigdis Hjorth skriver godt. Hun tenker godt. Dessuten er hun morsom. (...) Få mestrer så presist og vakkert å uttrykke intensiteten i fysiske og emosjonelle erfaringer."
«Fordeler og ulemper ved å være til» - 2005
"En bemerkelsesverdig god roman. (...) Språket tynes for alt det har å gi, og på sitt beste får Hjorth setningene sine til å gløde. Her er vindskeive og merkelig vakre bilder og situasjoner, som vitner om en forfatter som strekker og strekker seg."
– Gaute Heivoll, Fædrelandsvennen
