Laster...
«Intervensjoner» - 2026
«Artikkelsamlingen til alles favoritt-enfant terrible fungerer godt som kommentarspor til forfatterskapet.»
– Astrid Fosvold, Vårt Land
«Intervensjoner» - 2026
Den Houellebecq vi møter i «Intervensjoner», er en utfordrende forfatter og tenker. Tekstene er skarpe, vittige og føles vel gjennomtenkte. Men vi får også drypp av hans mest polemiske sider. (...) Det er i slike partier vi ser hvorfor Houellebecq har vært en så viktig forfatter gjennom de siste 30 årene – ikke bare oppleves påstandene velfunderte, men det formidles også overbevisende med skarpsynt humor. Tekstene preges av et intellektuelt overskudd som rett og slett gjør Houellebecqs reaksjonære vendinger ganske forførende. (...) Alt dette gjør Houellebecq til en forfatter man like gjerne bør tenke mot som med. Houellebecqs bidrag til den offentlige samtalen viser en verdifull polemiker. Man bør kanskje ikke bruke ham som moralsk rettesnor, men han bør absolutt verdsettes som en intellektuell kjøttøks.
– Eilif Guldvog Hartvedt, Aftenposten
«Danserinnen» - 2024
«Storartet skrivekunst fra den franske nobelprisvinneren.»
«... skriver med et nærvær og en autoritet som få andre mestrer.»
– Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad
«Danserinnen» - 2024
«Patrick Modiano leverer litterær kleinkunst av høg kvalitet.»
– Oddmund Hagen, Dag og Tid
«Noen måneder i livet mitt» - 2024
"Usaklig, eklektisk og til tider veldig underholdende."
"... viser frem sin overveldende litterære begavelse."
– Knut Hoem, NRK
«Slaveporten» - 2022
«Mesterlig roman...»
«... en mesterlig litterær form som både er poetisk og politisk, jordnær og mytisk»
– Tore Linné Eriksen, Klassekampen
«Agamemnons datter» - 2022
"De to romanene er altså skrevet med 20 års mellomrom. De viser også den gradvise utviklingen av Kadares stilistiske mesterskap: Den første er enklere i komposisjonen, men meget effektiv i sin avsløring av diktaturets vesen. I den andre lar han hovedfortellingen avbrytes av flere sidefortellinger, og han skifter også suverent mellom ulike fortellerposisjoner (jeg/han/hun) og også mellom språknivåer slik at leseren mindre forberedt lokkes inn i denne fortsatte avsløringen av et bestialitetens samfunn."
– Knut Ødegård, Aftenposten
«Agamemnons datter» - 2022
"Inntrengende om Albanias siste tid med Enver Hoxa. Den beskriver en situasjon som er så uutholdelig at den nærmer seg det metafysiske."
– Jonny Halberg, Dagbladet
«Agamemnons datter» - 2022
Agamemnons datter og Etterfølgeren er et beskt, uhyggelig stykke litteratur om statlig undertrykkelse, formet med thrillerens spenningskvaliteter og ispedd sublim ironi."
– Turid Larsen, Dagsavisen
«Agamemnons datter» - 2022
"Viss du kan namnet på ein albansk forfattar, så er det heilt sikkert Ismail Kadare. Viss du kan namnet på to albanske forfattarar, så er du meir enn vanleg godt orientert. Sagt på ein annan måte; det kjem lite albansk litteratur på norsk. Men den som kjem, er til gjengjeld av prima kvalitet."
– Marta Norheim, NRK
«Agamemnons datter» - 2022
"...merker seg først og fremst ut ved framifrå menneskekunnskap og ved førstehands kjennskap til den psykologiske finmekanikken som er sjølve urverket i terrorveldet."
– Odd W. Surén, Dag og Tid
«tilintetgjøre» - 2022
«... neppe kunne vært gjort bedre.»
«Dette er vondt og samtidig rasende morsomt.»
«Det er en rik bok»
– Jon Rognlien, Dagbladet
«tilintetgjøre» - 2022
«Språket er velsmurt og slår innimellom over i tørrvittige, lakoniske merknader»
– Leif Tore Sædberg, Stavanger Aftenblad
«tilintetgjøre» - 2022
«... en engasjerende og tidvis opprivende roman.»
«Fransk litteraturs enfant terrible, Michel Houellebecq, leverer igjen»
«Michel Houellebecq skriver medrivende og tilgjengelig»
«...beholdt en god porsjon av sin karakteristiske misantropi, sine kledelige sarkasmer og sin nådeløse humor.»
«... ekte fortellerglede»
«... en betydelig leseropplevelse.»
– Sindre Hovdenakk, VG
«tilintetgjøre» - 2022
«I sin åttende er Houellebecq mest sympatisk og inderlig – på høyt nivå.»
«De siste hundre sidene i romanen er noe av det fineste Houellebecq har skrevet.»
«... oversetteren vært med å høyne denne opplevelsen.»
– Stein Roll, Adresseavisen
«tilintetgjøre» - 2022
«... fortsatt Houellebecq på høyden.»
«... hans aller, aller vakreste.»
– Syver Røinaas, Under Dusken
«tilintetgjøre» - 2022
«... overrasker og forbløffer»
«... heftig, intenst, trist og brutalt.»
– Turid Larsen, Dagsavisen
«tilintetgjøre» - 2022
«... kunne neppe vært gjort bedre.»
«Dette er vondt og samtidig rasende morsomt.»
«Det er en rik bok»
– Jon Rognlien, Dagbladet
«tilintetgjøre» - 2022
«Houellebecq er morsom og inderlig om hverandre i sin hittil mest omfangsrike bok.
...En litt underkommunisert side ved Houellebecq er at han er lettlest. Han er ikke pretensiøs, poserer ikke for å gjøre seg interessant og forsøker ikke å være dyp og mystisk.
I «Anéantir» (Tilintetgjøre) finnes en passasje hvor hovedpersonen Paul Raison sirkler inn tonen i Houllebecqs bøker nokså presist: «Han hadde alltid sett på verden som et sted hvor han ikke burde befinne seg, men som han ikke hadde det travelt med å forlate, ganske enkelt fordi han ikke kjente til noe annet.» (Min oversettelse.)
... Funderingene, formuleringene og ikke minst tonen, som ofte overrasker med tørrvittigheter og alvor side om side, gjør de mange hundre sidene til et sted jeg umiddelbart lengtet tilbake til da jeg måtte ta pauser i lesningen. For egentlig handler dette, som alltid hos Houellebecq, om den menneskelige tilstanden, om det håpløse i tiden og verden, og aller mest om hans eget behov for å skrive.»– Erlend Loe, Aftenposten
«tilintetgjøre» - 2022
«Jeg tror ikke Michel Houellebecq er i stand til å skrive en kjedelig bok.»
«... gripende og fascinerende.»
«... forbløffet og imponert»
«... svært leseverdig.»
«Jeg kunne fylt en hel sitatbok hentet fra tilintetgjøre.»
– Jonas Hansen Meyer, nrk.no
«Sprengningens krønike» - 2021
«Yan Liankes siste bok fra et moderne Kina er nifs - og aldeles strålende.»
– Tarald Aano, Stavanger Aftenblad
– Jan Rognlien, Dagbladet, 31.10.2020«Om natten er alt blod svart» - 2021
«Det er så fortvilet, og samtidig så hverdagslig enkelt og forståelig at boka klatrer opp til de helt store litterære høyder.»
«David Diop har vært heldig med sin norske oversetter, Tom Lotherington, som igjen har skapt ypperlig norsk litteratur ut av et fransk forelegg. Det ser så lett ut når det er så vellykket, og det er det som er mesterskapet.»
«Om natten er alt blod svart» - 2021
«David Diop har skrevet en sterk og mørk roman.»
«Skal du lese bare en oversatt afrikansk roman i år, er ikke David Diops «Om natten er alt blod svart» noe dårlig valg.»
– Jan Ø. Helgesen, Nettavisen
– Jon Rognlien, Dagbladet, 31.10.2010«Om natten er alt blod svart» - 2020
Det er så fortvilet, og samtidig så hverdagslig enkelt og forståelig at boka klatrer opp til de helt store litterære høyder.
David Diop har vært heldig med sin norske oversetter, Tom Lotherington, som igjen har skapt ypperlig norsk litteratur ut av et fransk forelegg. Det ser så lett ut når det er så vellykket, og det er det som er mesterskapet.
– Anne Cathrine Straume, NRK, 15.06.2021«Om natten er alt blod svart» - 2020
«Om natten er alt blod svart av David Diop er en enestående roman om krig, vennskap og galskap. Ikke rart at denne gikk topps hos juryen for den internasjonale Booker-prisen. (...)»
«(...) en av de sterkeste romanene jeg har lest på lenge.»
«(...) opplagt at årets Booker International-pris måtte gå til denne romanen.»
Om natten er alt blod svart er en enestående sang om krig, vennskap og galskap. Den er en Booker-pris verdt.»
«Om natten er alt blod svart» - 2020
«Årets vinner av den internasjonale Bookerprisen er en knallsterk fortelling om krigens gru.»
«Men samtidig som romanen er en knallsterk utforskning av hva krigen kan gjøre med et menneske, er den også en nydelig fortelling om vennskap (originaltittelen «Frère d’âme» betyr direkte oversatt «sjelebror»).Jeg forstår godt at boken har utløst et skred av nominasjoner og pristildelinger, blant annet den prestisjetunge internasjonale Booker-prisen, tildelt tidligere i år.»
«Uten å avsløre for mye, kan jeg si at avslutningen ga meg lyst til umiddelbart å lese romanen en gang til. Det tilhører sjeldenhetene.»– Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten
– Sindre Hovdenakk, VG
«Underkastelse» - 2020
"Det er ingen som skriver som Michel Houellebecq, som tar like store sjanser som ham. De aller fleste av bøkene er ekstremt provoserende, og gir til tider nedslående beskrivelser av verden. Houellebecq er ikke for de ømtålige, og apropos den siste tidens debatt om trigger warnings, er vel Houellebecq en forfatter man trygt kan sette et advarende klistremerke på. Men for alle som er interessert i samfunnet rundt seg, er Underkastelse obligatorisk lesning."
– Kristin Buvik Sivertsen, Dagsavisen
«Underkastelse» - 2020
"Dystopien fungerer særlig fordi den forankres i en menneskelig stemme, midt i sine haranger mot kvalmende humanisme og gjennomsyrende forbrukskultur. François tenker om Huysmans: «en forfatter er først og fremst et menneske, som er tilstede i sine bøker». Houellebecq viser seg igjen som en forfatter som evner å sette ord på det opplagte og slik få et grelt og uflatterende samfunnsbilde frem, uten å underkaste seg noe som helst."
– Susanne Hedemann Hiorth, Dagens Næringsliv
«Underkastelse» - 2020
"Bravo Houellebecq! Michel Houellebecqs «Underkastelse» er en lovsang til den frie, kunstneriske ytring – uansett om den skulle ta form av en vellykket roman (som denne) eller som en grisefrekk karikaturtegning i siste utgave av magasinet Charlie Hebdo."
– Knut Hoem, P2
«Underkastelse» - 2020
"…en solid og morsom satire."
– Rebekka Salzmann, Natt & Dag
«Underkastelse» - 2020
"Det er vanskelig å ikke bli forbløffet av romaner som klarer å virvle opp så mange tanker og forestillinger om samtida og framtida. Og for å være litt høytidelig: den viser fiksjonens mulighet til å leke med og utfordre våre oppfatninger om samfunnsutviklingen, som ingen saklig avisdebatt i verden vil kunne matche."
– Geir Ramnefjell, Dagbladet
– Tove Gravdal, Morgenbladet, 05.01.2019«Serotonin» - 2020
«– Jeg tror Houellebecq liker å være en provokatør. Han tar kontrære meninger når han opptrer som samfunnsdebattant og som person i offentligheten. Det er ikke sikkert at alt det han skriver i romaner skal tolkes som en direkte analyse av samfunnet. Han er ikke først og fremst politisk analytiker, han er først og fremst en litterær forfatter.»
– Kjetil Jakobsen, Morgenbladet, 04.01.2019«Serotonin» - 2020
«Tilsynelatende er Michel Houellebecq seg selv lik i sin nye roman. Men under overflaten lurer noe så usannsynlig som en fortelling om kjærlighetens nødvendighet (…) Gjennom hele kunstnerskapet har Michel Houellebecq funnet frem til hvor i den offentlige samtalen det gjør mest vondt og hva som forties.»
«Serotonin» - 2020
«Michel Houellebecq i toppform»
– Sveriges Radio
«Serotonin» - 2020
«Med Sérotonine cementerer Houellebecq sit ry som en af vor tids bedst skrivende samfundsrevsere og den menneskelige ensomheds skjald, der rammer plet i sin ofte sydende vittige samtidskritik. Og det gør ikke just hans roman mindre relevant, at den udkommer midt i et voldsomt oprør fra Udkantsfrankrig, som blev antændt af samme sociale elendighed, som Houellebecq i sin bog beskriver med både fynd og koncision…..vanvittigt velskrevet, intelligent tænkt og til tider hylende morsomt.»
– Aske Munck, Weekendavisen (Danmark)
«Serotonin» - 2019
«Michel Houellebecq er både politisk og romantisk i sin nye roman (…) Romanen gir oss et privat liv reflektert i samfunnet det befinner seg i, i den tilstanden av overflod og overflødighet som herjer mer og mer (…) skarpsynte skildringer av kommunikasjonsbrister i parforhold, og gode generaliseringer av stereotypier.»
– Jon Rognlien, Dagbladet
– Sindre Hovdenakk, VG, 21.02.2019«Serotonin» - 2019
«...om noen mener at litteratur ikke lenger er i stand til å provosere, har de etter all sannsynlighet ikke lest Michel Houellebecq.»
«(...)Michel Houellebecq bekrefter at ingen skildrer det europeiske menneskets mistrøstige livsbetingelser bedre enn ham akkurat nå.»
«Serotonin» - 2019
"Sanselig og skarpt om svik, sorg og sviktende stå."
"Jeg setter pris på den kvikke, tankevekkende, vittige og upålitelige stilen hans."
– Stein Roll, Adresseavisen
«Serotonin» - 2019
"Kombinasjonen av en lett, ironisk tone, svært alvorlige hendelser, og et pessimistisk kultursyn, gjør boken til en vellykket satire."
– Erlen Liisberg, Bergens Tidende
– Erlend Loe, Aftenposten, 11.01.2019«Serotonin» - 2019
«Melkekvoter, sex og infamiteter (…) Senterpartiet burde engasjere Michel Houellebecq i den kommende valgkampen (…) Bøkene hans er steder å være hvor jeg blir holdt i hånden av en ensom stakkar, men en intelligent stakkar, en som er betraktelig smartere og mer skadet enn meg, og som fører meg rundt og peker på verden og forteller. Det er sånn jeg vil ha det.»
– Anne Cathrine Straume, nrk.no, 04.01.2019«Serotonin» - 2019
«Nådeløst treffsikker (…) En ny roman av franske Michel Houellebecq er en begivenhet. Hvorfor? Fordi få forfattere treffer tidsånden så nådeløst som han.»
«...en dyster roman, men den er også morsom (…) enten han beskriver kvinner nærmest som vandrende kjønnsorganer som alltid er til hans disposisjon eller som før-feministiske kone-emner som gir varme, omsorg og kjærlighet i en ellers avstumpet verden (…) en roman som både skaker og fornøyer.»
«Dora Bruder» - 2019
«Med sin veksling mellom historiske fakta, fiktive elementer, selvbiografisk informasjon og essayistiske refleksjoner kan derfor dette verket minne om W. G. Sebalds mesterroman Austerlitz. Så her er jeg enig med anmelderen i Le Monde som siteres på bokomslaget: «Skal du lese én bok av Modiano, velg denne.»
– Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad
«Dora Bruder» - 2019
"Tankevekkende perle av ei bok"
"Kompakt og intens leseropplevelse."
– Erle Marie Sørheim, Dagbladet
«Dora Bruder» - 2019
"I nobelpristalen fra 2014 insisterte han på at forfatternes viktigste oppgave er å kjempe mot glemselen. Dora Bruder er et av hans viktigste verk i så måte. (...)Den «forestillingskraften» forfatteren benytter seg av for å mane Dora frem fra skyggene, smitter over på leserne, og den unge jenta får nytt liv, ikke bare mellom linjene i Modianos bok, men i bevisstheten til dem som leser den."
– Geir Uvsløkk, Morgenbladet
«Dora Bruder» - 2019
"(...) et mesterlig minnesmerke over et av krigens mange ofre."
"Når boka samtidig er et lite mesterstykke, er dette fordi Modiano makter å skape et tidsrom hvor Dora trer fram ved å skjule seg, i stadige krysninger mellom fakta og fiksjon."
– Ulla Svalheim, Vårt Land
«Så du ikke går deg bort» - 2016
"Så du ikke går deg bort" er en etterforskningshistorie som skal fordype mysteriet for leseren, ikke oppklare det. Det skjer på utsøkt vis, og det er formidabelt hvordan en saklig poetisk skrivemåte kan romme og plassere all medynk i en eneste setning, romanens siste. "
– Freddy O. Fjellheim, Klassekampen
«Så du ikke går deg bort» - 2016
"Og denne teksten er en sann nytelse å lese! Det sies at Modiano skriver den samme historien om og om igjen, nemlig om søken etter fortiden. Han tar oss med på en vandring i undringen og søken etter en sannhet som kanskje ikke finnes. For hvem besitter egentlig den sanne historien? Historien er både enkel og mystisk. (...) Boken er bare 110 sider, men bør leses sakte, for her må hvert avsnitt synke inn, slik at språket kommer til sin rett."
– Ingvild Kjøde, KK
– Turid Larsen, Dagsavisen«Så du ikke går deg bort» - 2016
"Nobelprisvinner Patrick Modianos nyeste roman er en suveren oppvisning i litterær selvbevissthet. (...) et stykke vakker og fortrøstningsfull litteratur."
«Åpent brev til alle som misbruker ordet islamofobi til glede for rasistene» - 2015
"Stéphane Charbonniers åpne brev er fullt av gode innsikter. (...) Å lese det denne uka, bare dager etter at islamistisk terror på nytt rammet Paris og krevde 129 menneskeliv, har vært rystende. Men også trøstende, fordi Charbs stemme er stemmen til den naive fornuft, den som aldri kan kues av mismot, men som møter hvert angrep, hver dødstrussel med samme usårlige smil. Kanskje er verden full av religiøst hat, men vi kan ikke slutte å le av den grunn! (...) Charbs åpne brev er et tilbakeblikk til tida før frykten tok overhånd, den lykkelige tida da satiretegnere ennå fnøs litt av drapstruslene de mottok. Det er så befriende å lese."
– Mímir Kristjánsson, Klassekampen
– Karl Ove Knausgård, — The New York Times, 02.11.2015«Underkastelse» - 2015
«Det som hindrer meg i å lese Houellebecq og se von Trier er en slags misunnelse - ikke at jeg ikke unner dem suksess, men ved å lese bøkene og se filmene, blir jeg minnet om hvor bra et kunstverk kan være, og hvor langt under det nivået mitt eget arbeid ligger. »
Karl Ove Knausgård
«Lenins kyss» - 2012
«Nok en kraftfull roman fra Yan Lianke, full av humor, varme, ramsalt kritikk og satire. Man leser denne boken uten å ville legge den fra seg og sørger på siste side. «Lenins kyss» tar oss inn i et ørlite kinesisk samfunn som storsamfunnet nesten har glemt ... det var her familier i folkevandringstiden forlot funksjons- og bevegelseshemmede og oldinger. Landsbygda heter Gosseli, og å «ha det gosselig» er dialekt for å nyte livet og være glad og begeistret, forklares vi i en av de mange vidunderlige fotnotene i boken ... Regionen er fattig, og en ambisiøs distriktsleder vil kjøpe liket til Lenin fra Moskva og stille det ut i et eksklusivt mausoleum for å tjene penger på turister og tilreisende. For å skaffe penger nok, stabler Gosseli på bena en omreisende teatertropp som gjør braksuksess: en enbent gjør fantastiske sprang, en enøyd trær en silketråd gjennom ti nåløyer, en blind har magisk hørsel, en døv sprenger kinaputter inne i øret, en poliorammet gutt slår kollbøtte med en ødelagt fot i en flaske, en mann er over 100 år og i full vigør. Det er herlig galskap og vakker diktning, raffinert og avslørende om et kynisk storsamfunn. Tom Lotherington har åpenbart gjort en krevende jobb på elegant vis. Yan Liankes språklige rikdom og fantasi er en fryd å lese.»
– VG
«Lenins kyss» - 2012
«Fabelaktig fra Kina! - Hva en stuttunge er? Og en Gosseliade? Lurer du på hva det betyr å slite med plukk i hodet? Svaret er å finne i ordlisten til den store, kinesiske forfatteren Yan Liankes nye verk, Lenins kyss. (...) I den lille, isolerte landsbyen Gosseli har alle innbyggerne ulike handikap. De hjelper hverandre og lever etter måten godt, inntil innflytterkvinnen Mao Zhi, i et anfall av idealisme og virketrang, innlemmer Gosseli i det store, kommunistiske fellesskapet. Det blir skjebnesvangert. Historien utfolder seg side for side, blir stadig dypere, mer fasettert og mer engasjerende. Og stadig mørkere. (...) Det som gjør romanen så sterk, er nettopp forfatterens evne til å portrettere menneskenes sinn, slik de endres i takt med forandringene i verden rundt, ofte med nedslående resultat. Det er dette som gjør at en på mange måter artig og fantasifull roman, med kapitteloverskrifter som «Det bare skjedde sånn helt plutselig» og «Utenfor døren er det sykler i trærne», blir så mye mer enn bare småabsurd og satirisk. (...) Yan Liankes stadig mer borende skildringer av overgrep og av menneskelig nød i kampen for tilværelsen, får etter hvert latteren til å sitte fast i halsen. Lenins kyss handler om kinesiske mennesker i en spesiell kontekst, den er ikke helt realistisk og minner noen ganger om et eventyr. Men den beskriver samtidig grunnleggende trekk ved mennesket. Derfor er dette en roman som strekker seg ut over seg selv, og som gjør at den føles gyldig i en mer generell forstand. Det er også på grunn av dette at den er så god.»
– Vårt Land
«Lenins kyss» - 2012
"Burlesk, nådeløst og velskrevet fabel om det kommunistiske Kinas vei inn i kapitalismen. Yan Lianke representerer muligens Kinas ambivalens. Bøkene hans blir vekselvis prisbelønnet, vekselvis forbudt. «Lenins kyss» fortjener det første, men oppnår antagelig det siste.(...) Sjelden blir man fortalt en mer absurd parabel om et samfunn viss idealer visstnok fortsatt ligger i det sosialistiske, men som for lengst har solgt sin sjel til markedskreftene. (...) Tom Lotherington står for en strålende oversettelse."
– Adresseavisen
«Lenins kyss» - 2012
«Med sin spesielle litterære stil gir Lianke et betydelig bidrag til at leseren kommer bak den kinesiske maktfasaden. Han er en stor forteller.»
– Tone Bratteli, Bistandsaktuelt
«Lenins kyss» - 2012
«Fabelaktig historie om den galskap som rammet kommunist-Kina. Yan Lianke er en dristig og leseverdig forfatter. Lenins kyss er en overflodsroman, en burlesk vidvinkelhistorie om det kinesiske prosjektet og en psykologisk studie av kommunismens tjenere.»
– Tarald Aano, Stavanger Aftenblad
«Sultens refreng» - 2012
"Nobelprisvinneren Jean-Marie Gustave Le Clézio har med romanen «Sultens refreng» gitt oss en litterær åpenbaring (...) En usedvanlig sterk og varm roman om en ung kvinnes oppvekst i Paris før, under og etter den andre verdenskrigen. Mesterlig skrevet av Nobelpris vinneren fra 2008."
– Jens Vetland, Fædrelandsvennen
«Sultens refreng» - 2012
"Inderlig og vakkert portrett av en ung kvinne i et krigsherjet Frankrike (...) Med Ravels suggererende «Bolero» som et musikalsk motstykke har Le Clézio skildret krigens tidsånd i Frankrike og ondskapens konsekvenser. Men først og fremst er «Sultens refreng» et komplekst, musikalsk og vakkert portrett av en kvinne som brått må ta ansvar i et av de mørkeste kapitlene i menneskets historie."
– Mari Nymoen Nilsen, VG
«Sultens refreng» - 2012
"le Clézio skriver kompositorisk komplekse romaner, men det er en musikalitet i hans vakre prosa som gjør at du kan lese den slik du lytter til musikk."
– Cathrine Krøger, Dagbladet
«Sultens refreng» - 2012
"Godt balansert kvinneportrett i historisk ramme"
– Starinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad
«Sultens refreng» - 2012
"Viktigere enn spørsmålet om sjanger er det likevel at teksten i Tom Lotheringtons oversettelse fremstiller Ethel så klart og presist at det kjennes som om hun står rett ved siden av meg. Over det hele hviler et sterkt og vakkert usentimentalt vemod. Og uten at jeg kjenner hverken det franske språket eller Le Clézios forfatterskap spesielt godt, har oversettelsen en sikker enkelhet som tyder på en fin teft for originalens språk og stil."
– Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten
«Sultens refreng» - 2012
"Romklang. i alt Le Clézio- skriver, er stedet, rommet, landskapet og luften skildret med poetisk presisjon og pregnante bilder. Romklangen i teksten er enorm, på tross av det knappe formatet, og Tom Lotherington har latt den klinge i et fulltonende norsk (...) en roman som vokser i sinnet lenge etter at den er ferdig lest."
– Liv Riiser, Vårt Land
«Kjærlighet og vennskap» - 2010
“Barna (og vi voksne) blir utfordret til å tenke gjennom det som har med kjærlighet og vennskap å gjøre, og hva de to begrepene betyr.”
– Per Ivar Henriksbø, Gudbrandsdølen Dagningen
– Elisabeth Lofthus, mammanett.no«Kjærlighet og vennskap» - 2010
"Übersøte illustrasjoner! Her kan barnet få filosofere over de store spørsmålene i livet."
– Nina Goga, Barnebokkritikk.no«Kjærlighet og vennskap» - 2010
“Kanskje kan vi oppsummere Brenifier og Després bok som en katalog over synspunkter som berører spørsmål knyttet til kjærlighet og vennskap. De fleste oppslagene legger godt til rette for bedre begrepsdybde.”
«Motsetningenes filosofi» - 2009
"Leketøysaktige figurer gir liv og mening til vidløftige begreper (...) De særegne illustrasjonene er med på å trigge fantasien og sette i gang tankeaktiviteten."
– Kristine Isaksen, Bergens Tidende
«Motsetningenes filosofi» - 2009
"Boka vil kunne brukes som innspill i etikkundervisningen og i arbeid med klassemiljø på barnskolen (...) Illustrasjonene uttrykker både humor og realisme. De støtter teksten og bidrar til refleksjon."
– Siw Elena Skinnemoen, Bokbamsen.no
– Øyvind Olsholt, Barne- og ungdomsfilosofene ANS«Motsetningenes filosofi» - 2009
"Dette er en vakker billedbok om filosofiske motsetninger som enhet og mangfold, endelig og uendelig, tid og evighet, kropp og sjel m.fl.(...) Både tekst og bilder utstråler en kjølig distanse, som kaller på leseren og får ham til å våkne opp og spørre: Øh, er det meg du snakker til?"
«Motsetningenes filosofi» - 2009
”(...) en bok som viser hvor catchy filosofi kan gjøres. Alliert med den ypperlige grafikeren Jacques Després har den franske filosofiprofessoren Oscar Brenifier laget en vidunderlig bok om motsetninger. ”Motsetningens filosofi. Store tanker for små hoder” heter den, og den anbefales herved. Bak sin overfladiske skjønnhet skjuler det seg et vell av udetonerte tankebomber som bare venter på et barn med tenning.”
– Marie Laland Ekeli, Mammanett.no
