Lukas, Lalah og Adam venter ved mottaket. Hver uke er det noen barn og ungdommer som får dra, hver uke erstattes de med nye. De tre vennene drømmer om å få dra videre, de også. Problemet er at de mangler en siste sjekk, en siste signatur. Den aller siste sjekken, som de ikke får vite hva er.

Så en dag er det plutselig deres tur. De får utlevert et kart som viser hvor de skal. Forventningsfulle og glade legger de ut på en reise gjennom skog og øde landskap, til et sted de ikke vet hva eller hvem som venter.

I denne gjennomillustrerte boka har dramatiske hendelser ført til at all infrastruktur er brutt sammen – alt bortsett fra et vilkårlig og skremmende byråkrati. Dagen vi drømte om viser oss en skremmende og fremmed verden, med tydelige paralleller til vårt eget samfunn.

"Mykje i Dagen vi drømte om handlar om å halde tilbake informasjon – i det usagte, uvisse og uforståelege. Og kjenslene det framkallar kan lett koplast til flyktning- og asylsituasjonen: frustrasjonen, maktesløysa, den tilsynelatande endelause ventinga, byråkratiets rustne tannhjul. Dei urovekkande hendingane utanfor mottaket er mest skremmande fordi vi ikkje heilt forstår kva som skjer, og kva i alle dagar det har med mottaket å gjere. Kva skjer i verda utanfor? Kor mange andre mottak er der? Kven er det eigentleg som trekk i trådane, og kven kan vi stole på? [...] Det er denne mangelen på informasjon som skapar den klamme stemninga i boka, og samtidig vekkjer lesarens frustrasjon. Ein har heile tida ei kjensle av at det ligg noko meir bak, eit system av noko slag, men det ligg utanfor vårt synsfelt. Det er irriterande, men det er òg litt av poenget. Kan hende er boka meir som ein sci-fi film der ein helst ikkje bør pirke for mykje i mekanikken bak, men late seg suge inn i verda og stemninga. Så lenge kulissane verkar solide, kan eg vere med på leiken."

Meny

Dagen vi drømte om