Hjelpeløst nordaførr handler om å forlate for å slippe å bli forlatt, om å reise nordover og hjem, og om at fortida banker på, selv om døra ble lukka for lenge siden.

Frida tar fly til Bodø for å feire at broren Mads fyller 40 år. Barndomshjemmet står forlatt, fylt av oppvekst, og Mads mener de må rydde. Faren er på et hjem for demente, og mora er på besøk i byen mange år etter at hun splitta familien og fikk seg ny mann i Tromsø. Frida går på byen og møter Stian som har en øl og en slags invitasjon.

Nede i Oslo sitter samboer Jostein og er skikkelig sint. Han vil ikke komme til Bodø eller bursdagen de er invitert i. Hva er det Frida har gjort?

Nordavinden tar meg imot utafor flyplassen, smyger seg innunder øyelokka til tårer som ikke bunner i noe legger seg i store dråper.

«Den åpner med et smell, denne romanen»

«Det er som om teksten snor og vrir seg. Den evner å overraske. Den unngår å bli overflatisk og forutsigbar.»

«Det er det språklige spennet som gjør at boka fungerer [...] Det er noe forfriskende over dette språket, fordi det framstår så variert, med moderne uttrykk og innslag av dialekt. På samme tid finnes det flere beskrivende og tenksomme tekstpassasjer som vitner om sensitivitet og litterær teft.»

Hjelpeløst nordaførr handler om å forlate for å slippe å bli forlatt, om å reise nordover og hjem, og om at fortida banker på, selv om døra ble lukka for lenge siden.

Nede i Oslo sitter samboer Jostein og er skikkelig sint. Han vil ikke komme til Bodø eller bursdagen de er invitert i. Hva er det Frida har gjort?

Nordavinden tar meg imot utafor flyplassen, smyger seg innunder øyelokka til tårer som ikke bunner i noe legger seg i store dråper.

«Den åpner med et smell, denne romanen»

«Det er som om teksten snor og vrir seg. Den evner å overraske. Den unngår å bli overflatisk og forutsigbar.»

Meny

Hjelpeløst nordaførr