Sandefjord jentekor handler om en forfatter som mister fotfeste når han underviser forfatterstudenter i Bø, det handler om fysisk og moralsk forfall, oppvekst, selvdestruktivitet, Vålerenga, Dag Solstad, glede, bitterhet, raseri og andre kjente refreng fra Stig Aasviks miniatyrunivers.

Sandefjord jentekor er den sjuende utgivelsen i romanserien som startet medLofotveggen i 2017. Hver roman utgjør én bevissthetsstrøm. Og hver bevissthetsstrøm har sitt utspring i forfatterens indre. Strømmen er energisk, blikket sanselig, stemmen fragmentarisk og gjenkjennelig. Som vanlig er det ingen avsnitt, taktskiftene er mange – assosiasjonsgalskapen bryter seg inn i hverdagsbeskrivelsene og utvider bevissthetsstrømmen.

Det er for tidlig å slå fast hva Stig Aasviks litterære prosjekt går ut på, for tidlig å mene noe bestemt om hvor denne skriveseilasen er på vei, for tidlig å konkludere om den vil noe mer enn å være det den foreløpig er: Vill, spektakulær og litterær. Likevel. Noen refreng er tydeligere enn andre: Det eksistensielle alvoret, språkarbeidet, nevrosene, hverdagene, humoren, nederlagene, gledene.

Omsorgen for familien, ikke minst den talentfulle keepersønnen som han følger i tykt og tynt, i Vålerenga og KFUM, griper. Jeg forstår at å skrive er det aller viktigste for ham. Det blir kanskje for høytidelig å benevne skrivingen som et kall, men jeg tror på Stig Aasvik at hans liv er å skape skrift, gi livet mening, å uttrykke sitt eget liv med en lesbar, synlig og hørbar stemme.

Meny

Sandefjord jentekor